Historiske diamanter: Koh-i-Noor

Koh-i-noor er en diamant på hele 106 carat. 106 carat er ganske gedigent, men det er ingenting i forhold til hva den opprinnelige størrelsen var – nemlig 186 carat! Koh-i-Noor er persisk og betyr «Fjell av lys» eller «Det skinnende fjell».

Myten sier at den som eide Koh-i-noor hersket over hele verden. Ingen vet riktig hvor steinen oppsto første gang, men det har blitt hevdet at den stammer fra før Kristus. De første indikasjonene på dens eksistens er fra 1304, da den indiske Rajah av Malwa eide steinen. Senere skal Mogul Babur ha vært eier av steinen – han nevner den i sine memoarer. Mogulene hadde diamanten helt til 1739, da Nadir Shah av Persia, en maktsyk mann som tidligere hadde vært slave, tok over diamanten. Hvordan han fikk til dette, strides de lærde om, men det er to historier som går igjen:

Den ene er at han fikk diamanten av keiser Mohammed Shah, etterfølgeren av de engang allmektige modulene; en alkoholisert og dameglad fyr, mot at Nadir ikke skulle ta livet av ham og hans kone.

Den andre historien, og denne er den mest fortalte, er at Nadir Shah foreslo et bytte av turbaner, etter å ha hørt rykter om at Mohammed Shah gjemte diamanten i turbanen. På denne tiden var det respektløst å ikke si ja til en slik byttehandel, som skulle være tegn på broderskap og evig vennskap, så moguletterfølgeren hadde dessverre ikke noe valg.

Da keiseren av Persia senere denne kvelden utfoldet turbanen og fant diamanten, skal han ha utbrutt «Koh-i-Noor» – og dermed var diamanten døpt.

Ranjit Singh – Lion of the Punjab»

Koh-i-Noor vandret rundt i Østen i lang tid, før den i starten av 1800-tallet havnet hos Maharajaen Ranjit Singh, «Lion of the Punjab». Da han i 1839 lå for døden, bestemte han at Koh-i-Noor skulle doneres til et tempel. Hans yngste sønn, Duleep Singh, ble kronet til konge i 1843, bare fem år gammel. Han ble imidlertid avsatt i 1849, da britene erobret Punjab. Duleep var da elleve år, og ble tatt vare på av Dr. John Login.

Britene fikk da fatt i Koh-i-Noor, og Ranjit Singh sitt dødsønske ble dermed ikke en realitet: Britene ville at Koh-i-Noor skulle gis i gave til Dronning Victoria. Duleep Singh ble utpekt til å overrekke diamanten til dronningen. Grunnen til dette, var at det var strenge regler som sa at gaver kun kunne utveksles mellom likeverdige.

13 år gamle Singh ble dermed satt på et skip til Storbritannia, og diamanten ble overrakt som et tegn på hans anerkjennelse av det britiske overherredømmet.

Diamanten ble delt og slipt for å få en bedre glans, og endte opp i størrelsen den er i nå – 106 carat. Koh-i-Noor ble sammen med 2 000 andre diamanter montert i Dronning Victorias tiara. Senere ble den flyttet derfra til den kronen Dronning Elizabeth (dronningmoren) hadde på seg under kroningen i 1937. Hun bar denne kronen ved spesielle anledninger – den lå også på kisten hennes under begravelsen i 2002.

Sist vi så Koh-i-Noor var i forbindelse med Dronning Elizabeths jubileum tidligere i sommer, og for de som skal til London i løpet av sommeren, er den stilt ut i Buckingham Palace, sammen med resten av kronjuvelene, i forbindelse med jubileet.

Det er flere berømte diamanter i kronjuvelsamlingen til det britiske kongehuset, så dette blir nok ikke siste gangen disse blir nevnt.

Koh-i-Noor i størrelsen den har per i dag: 106 carat

Og for de som lurer på hvordan det gikk med Duleep Singh: Han levde i britisk eksil fram til sin død, og ble en nær venn av Dronning Victoria. Hun skal blant annet ha uttalt at «Those eyes and those teeth are too beautiful» om sin indiske venn. Singh er regnet som den første Sikh i Storbritannia. Han døde i Paris i 1853.

tt

Onsdagsspinn: Fargesteiner

Som jeg har skrevet tidligere, har jeg denne ringen på min (nå) vakre finger. Jeg synes det er veldig stas med en så fin ring. Jeg skrev også i forrige innlegg om de fire største edelstenene – der andre-, tredje- og fjerdeplassen var fargede edelstener.

En ting som har overrasket meg, er at det ikke selges flere smykker med fargesteiner enn det faktisk gjør. Nordmenn er kanskje litt konservative, og de legger kanskje det meste av smykkebudsjettet sitt i forlovelse- og gifteringer. Det kan jeg godt forstå – diamanter er ikke akkurat noe du kjøper hver dag.

«Cocos» diamantring – cocktailring med røk-kvarts

Ser man imidlertid bort ifra fargede diamanter (med unntak av sorte diamanter, som ikke koster allverden), er fargesteiner faktisk rimeligere enn diamanter – og dermed et godt alternativ til deg som ikke vil legge alt for mye penger i smykkekjøpet, men allikevel vil kjøpe noe som blir lagt skikkelig merke til.

Den ugifte og uforlovede garde har i tillegg både råd og mulighet til å smykke seg, i og med at fargesteiner ikke gir signal om et bortgitt løfte, og i tillegg er rimelig.

Dermed har man vel ingen unnskyldning for å ikke kunne variere ringene, anhengene og øredobbene sine, på samme måte som man varierer i stil med klær og sko?

Nuvolo diamantørepynt – med blå topas

Ringer med fargesteiner kan gi assosiasjoner til bestemødre. Min bestemor hadde en gullring med en blodrød stein. Jeg syntes denne ringen var helt fantastisk fin, og jeg synes det fortsatt. Det er kanskje derfor jeg finner fargede steiner både romantiske og litt spennende; det er noe med historien til gamle mennesker, hva de har på seg, hva slags bagasje de sitter med – hva slags smykker de bruker.

Og apropos gamle dager: Dersom noen benyttet sjansen til å se Titanic igjen noen måneder tilbake, kunne man skimte ganske mange vakre smykker med fargesteiner. Til og med «hovedpersonen» i filmen, Havets hjerte, var en blå diamant*.

Diana-ringen (eller kanskje den kan kalles Prinsesse Kate-ringen) «Magnifico III» – med safir og diamanter.

Nå var flesteparten av de besmykkede menneskene på Titanic enten britiske eller amerikanske, og det har seg jo slik at fargede smykker er mer utbredt lenger ned på kontinentet – og kanskje også spesielt i USA.

Og apropos USA: Husker dere ringen Carrie fikk av Mr. Big i en av de siste scenene i Sex og singelliv 2? Det var en svart diamant, og svart diamant selger vi selvfølgelig også hos Tesori Diamanter.

Prinsesseringen «Magnifico II» – med svart diamant

 

Lyst til å smykke deg med farger nå?
Ha en fargerrik onsdag!

 

tt

 

* Havets hjerte finnes dessverre ikke, men er basert på den berømte Hope-diamanten – som for øvrig aldri var med på Titanic.