The Diamond Queen

Startskuddet gikk i går, og det skal holde på fire dager til ende. Jeg snakker selvfølgelig om feiringen av selveste The Diamond Queen, Dronning Elizabeth, og hennes 60 år på tronen.

I anledning jubileet har hennes egen gullsmed, Asprey, sammen med kunstneren Chris Levine, laget kunstverket «The Diamond Queen». Portrettet er et tredimensjonalt portrett av dronningen, smykket med en ekte tiara – en kopi av diademet dronningen bar under kroningen i 1953. Diademet består blant annet av 1 000 diamanter og 25 ferskvannsperler.

At diamanter brukes for å hedre Dronning Elizabeth, er ikke rart når man tenker på hvorfor hun går under navnet The Diamond Queen. Dronningen av England har nemlig en stor samling juveler og diamanter, og det sies at hun har en så stor samling smykker at selv Elizabeth Taylor ville vært misunnelig. Dronningen har alltid på seg ett eller flere av smykkene hun eier – og favoritten, forlovelsesringen, tar hun aldri av seg. Dét er kanskje noe å tenke på for de som går med friertanker ?

Det nevnte kunstverket skal selges på en veldedighetsauksjon senere i år, og prisen antas å komme på et sted mellom 7,5 og 11,3 millioner norske kroner.

En pris kun en dronning verdig.

Sjekk ut mer om kunstverket her:

Diamantskolen: I begynnelsen var dypet

Jeg var så vidt inne på det i innlegget om hjemmelagde diamanter og Mythbusters: Diamanter er et naturens underverk, og det skal ekstremt trykk til, i tillegg til mange, mange år, før underverket åpenbarer seg og kan puttes på et smykke.

Og bare for å si det med én gang: Alle diamanter er allerede laget. Det tilkommer ikke «nye» diamanter. Diamanter er nemlig en krystallisert form av rent karbon, og dette karbonet «forvandles» til diamanter i løpet av en prosess som tar fra én til 3,3 milliarder år (dvs. 25-50 % av jordens levetid). Forvandlingen skjer selvfølgelig kun under perfekte vekstforhold: trykket i jorda må ligge på rundt 45 millioner kPA (kilopascal), og være stabilt over lengre tid. Temperaturen skal i tillegg ligge på mellom 900 og 1300 °C.

Sammenhengen mellom trykk og temperatur er ekstremt viktig, og har alt å si for at en diamant blir en diamant, og ikke grafitt (også kalt bly – altså det vi har i blyanten).

Dette spesielle groforholdet, med perfekt trykk og temperatur, finnes kun på ett sted på vår klode, nemlig i Litosfæren, mellom jordskorpen og det øvre laget av mantelen, under kontinentalplatene.

Man regner med at diamantene skapes på 150-200 kilometers dybde. De perfekte forholdene for en diamant, finnes i bergartene peridotitt eller eklogitt i områder av Litosfæren der man finner såkalte kratoner; en urgammel og stabil del av en kontinentalskorpe som har overlevd sammenslåingen og splittingen av kontinenter og superkontinenter i over 500 millioner år. Kratoner er antakelig over 2 milliarder år gamle.

Begrepet kraton stammer fra den tyske geologen L. Kober, som i 1921 lanserte begrepet «Kratogen» sammensatt av kratos og orogen, altså «stabilt fjell». Senere ble benevnelsen forkortet til «kraton».

I neste del av Diamantskolen skal vi ta for oss diamantenes ferd opp mot overflaten. Det gleder vi oss til, gjør vi ikke?

God siste maidag!

tt

 

Ring inn det nye!

Denne kom nylig med posten til kontoret. Er den ikke fin? Jeg føler jeg har fått en helt ny hånd nå.

 

Ringen heter noe så vakkert som Marrone Diamantring. Steinen i midten er av røkkvarts og er på hele 1,30 carat. Diamantene rundt er på til sammen 0,30 carat og er i TS/VS-kvalitet.

Nå er jeg nesten nødt til å stikke på byen og bestille meg en martini, som seg hør og bør når man bærer en coctailring på fingeren.

Nyt solen og dagen, alle sammen!

tt

PS. Du kan få den i både ametyst og blå topas – hos Tesori Diamanter.

Kjempediamanten Marsrosa

Undertegnede har alltid vært veldigveldig glad i rosa. Derfor er det ekstra interessant for meg at det holdes en auksjon i Hong Kong 29. mai, der en rosa diamant på hele 12,04 carat går under hammeren!



Steinen kalles «Marsrosa» eller «Martian Pink», og er navngitt av den amerikanske smykkeeksperten Ronald Winston som en markering av at USA i 1976 for første gang hadde sendt et romfartøy til Mars. Steinen er svært sjelden, da den har en klar, lyserød farge uten skjær av sekundærfarger, slik rosa diamanter gjerne har.

Rosa diamant av denne type kvalitet og størrelse, finnes det bare en eneste tilsvarende av. Dette er steinen Williamson Pink, som ble gitt til nåværende dronning Elizabeth i brosjeform da hun giftet seg i 1947 – og som også muligens skal ha vært inspirasjonen til diamanten som ga navn til den første «Pink Panter»-filmen.


Det er forventet at Marsrosa går for over 8 mill. dollars, noe som tilsvarer 46,5 mill. norske kroner.

Vi i Tesori Diamanter venter i spenning på hva denne fine steinen går for, og vil selvfølgelig komme med en rapport om dette etter 29. mai. I mellomtiden trøster vi oss med at våre diamanter er hakket rimeligere enn Marsrosa.

 

tt

Hvordan sløse masse penger: Juvelpeeling

Det skal visst koste å være vakker. I hvert fall hvis man har tenkt å være like vakker som Mila Kunis – hun har nemlig nylig brukt nærmere 40 000 kroner på ansiktspeeling.

F ø r t i t u s e n  kroner, altså.

(Foto: WireImage)

Peelingen, som skal gi bedre glød til huden, består av diamanter, rubiner og andre små edelstener, og utføres av Hollywoods egen hudekspert Scott-Vincent Borba. Edelstenene skal visstnok være rike på antioksidanter – og dermed være godt for huden.

Om dette er noe vi i Tesori Diamanter kommer til å tilby, har vi ikke helt klart å bestemme oss for ennå. Vi har blitt enige om å ta helgen til hjelp.

Og med dét ønsker vi alle en strålende helg!

tt

Hjemmelagde diamanter?

Er du redd for at det er utrygt å handle diamanter på nettet? I så fall kan du jo prøve å lage dem selv?

I 2009 gjorde gjengen bak Discovery Channel-programmet Mythbusters et forsøk basert på myten om at det er mulig å lage diamanter på egen hånd hjemme hos seg selv. De undersøkte fire forskjellige teorier:

- Å lage diamant ut fra grafitt i en trykkoker
- Å lage diamant ut i fra kull pakket inn i peanøttsmør (!) i mikrobølgeovnen
- Å lage diamanter ved å blande jern og grafitt med saltsyre
- Å lage diamanter ved å utsette grafitt for en kjempeeksplosjon

De tre første eksperimentene ble fort busted, som Mythbusters sier, men det siste viste seg å fungere. Etter å ha gjennomført den til da største eksplosjonen i Mythbusters historie, fant de faktisk diamanter, men disse var dessverre ikke i nærheten av å være av smykkekvalitet. Diamantene Mythbusters klarte å kreere, var av samme kvalitet som industribaserte diamanter – som blir laget ved å utsette grafitt for høy temperatur (ca. 1750 – 2000 °C) og høyt trykk (ca. 100 000 atm).

Ikke prøv dette hjemme! (klikk på bildet for å se videoen på Discovery Channel)

Kunstige diamanter kan i veldig liten grad konkurrere med ekte diamanter. En ting er at det koster en del å framstille diamanter på den måten – og dermed blir de ikke særlig mye billigere enn ekte diamanter. En diamant er i tillegg et naturens underverk, og industrielle diamanter innehar ikke denne romantiske luven som en ekte diamant har. Tenk bare på alt en diamant har vært gjennom før den settes på et smykke som vi kan bruke; i 1-3,3 milliarder år – 25 til 50 % av jordens levetid – har diamanten blitt til i jordens indre.

Hos Tesori Diamanter får du ekte diamanter, og dette vet du ved at du får med et ekthetsbevis for hvert diamantsmykke du kjøper. Alle diamanter over 0,30 ct leveres også med et GIA-sertifikat, som er verdens mest anerkjente internasjonale diamantsertifikat.

Handel hos Tesori Diamanter er trygt – og det kan gjøres hjemmefra.

 

tt