Tesori Frierskole

12 november 2013 arrangerte Tesori Diamanter verdens første frierskole. Der delte diplomgemmolog Terje Gaupseth fra Tesori Diamanter, samlivsterapeut Lars Fengsrud og redaktør i Ditt Bryllup Charlotte Morrits, tips og råd om hvordan man kan gjennomføre det perfekte frieriet. Her kommer første del av et sammendrag fra frierskolen:


Hvordan velge den perfekte forlovelsesringen?

De fleste som skal fri synes det er viktig med en flott diamantring, og da gjelder det å vite hva man skal se etter. Her er vår egen diplomgemmolog og daglig leder i Tesori Diamanter Terje Gaupseths fem beste tips.

1. Les deg opp på hvordan man definerer diamantkvalitet.
Hva er egentlig “høy kvalitet”? Hvilke sertifiseringer finnes? Alle som selger diamanter skal kunne fortelle deg om hver eneste diamant du ser på. Det finnes et utall av sertifiseringer der ute, men det mest kjente diamantsertifikatet er fra GIA

2. Tenk over hva slags farge og klarhet du skal ha på stenen. Naturlig klarhet er betydelig mer eksklusivt enn klarhetsforbedrede diamanter (CE-forbedrede).

3. Vær spesielt oppmerksom på slipingen.
Hvis en sten er dårlig slipt vil den ikke glitre like mye. Sørg for at du finner en diamant som har det aller beste slipet, Excellent Cut.

4. Pass på at diamantene er etisk handlet.
Kjøp kun diamanter hos sertifiserte forhandlere, da vet du at stenene ikke er handlet via kriminelle miljøer, produsert av mennesker som utnyttes eller produsert på en måte som skader miljøet.

5. Sammenlign prisene hos de forskjellige forhandlerne.
Ta utgangspunkt i de fire første punktene og sammenlign pris på et korrekt grunnlag.

frierskolen 1

frierskolen 2

 

Kjekt å vite om diamanter

1. En diamant varer evig.
Det finnes ingen materialer som er hardere enn diamanten, og derfor vil den beholde glansen sin for alltid. Det er også praktisk talt umulig å ødelegge en diamant.

2. Betyr evig troskap.
Diamanter symboliserer kjærlighet og evig troskap, og er derfor en flott gave i forbindelse med forlovelse og bryllup.

3. Dannet for millioner av år siden.
Diamantene vi i dag bruker i smykker ble dannet for millioner av år siden, dypt nede i jorden, under ekstremt trykk og ved høye temperaturer. Vulkanutbrudd førte rå-diamantene med seg og spredte de rundt i elveleier og hav.

4. Utvinnes i Afrika.
I dag utvinnes cirka 60 prosent av alle diamanter i Afrika, spesielt på vestkysten. Fra Afrika sendes diamantene videre til India, Russland, Kina, Thailand og Israel for å slipes og deretter omsettes på verdensmarkedet.

5. Ekstremt hardt materiale.
Det er diamantens ekstreme egenskaper som gjør den så velegnet som smykkesten. Det finnes ingen mineraler som kan konkurrere med diamantens hardhet, og den er 85 ganger så hard som den neste edelstenen på listen, som er korund (rubin og safir).

6. Ikke alle blir smykker.
Kun cirka 20 prosent av alle diamanter er av god nok kvalitet til å brukes i smykker. Resten brukes til forskjellige formål i industrien.

7. Kommer i alle farger.
Diamanter finnes i alle spekterets farger, men den vanligste fargen i smykker er hvit eller nyanser av hvit.

8. Kvaliteten avgjøres av de fire C-ene.
For å fastsette kvaliteten på hvite diamanter benytter man seg av ”De fire C-ene”: Colour, Clarity, Cut og Carat. På norsk betyr dette: Farge, renhet, slip og carat (1 carat = 0,2 gram). Merk at «karat» med «k» brukes for å benevne renhetsgehalt i gull.

Frierskolen 4
frierskolen 5

Verdens dyreste diamant

Winston Legacy, en pæreformet diamant på 101,73ct, satte nylig prisrekord hos auksjonshuset Christie’s i Geneve.

Diamanten ble funnet i en mine i Botswana, og det har tatt 21 måneder å slipe den til formen den er i nå, og ble solgt for. Diamanten er i kvaliteten River (usedvanlig hvit), er fullstendig flawless (ingen ytre eller indre uklarheter), og ble ikke helt uventet kjøpt av juvelfirmaet Harry Winston. Det er de som har gitt diamanten navnet «Winston Legacy» – et symbolsk navn for å markere arven etter Harry Winston, siden selskapet nylig ble kjøpt opp av Swatch Group.

Og summen? Svimlende $26.7 – over 156 millioner norske kroner. Og med det er Winston Legacy verdens dyreste diamant.

winston_harry

PS: Verdens mest berømte diamant er imidlertid fortsatt Cullinan 1. Den har jeg skrevet om her.

 

tt

Reell diamantstørrelse

Diamonds

Hvor stor er egentlig en 1 carat stor diamant? Og hvor stor forskjell er det på 0,40 carat og 0,50 carat? Dette er spørsmål vi ofte får, og som jeg her skal gjøre et forsøk på å svare ganske så pedagogisk på.

Carat er lik diamantens vekt (1 carat = 0,2 gram). Og like mye som at en persons størrelse ikke kan gjettes ved å bare vite en persons vekt, kan heller ikke diamantens størrelse nødvendigvis måles ved hjelp av diamantens vekt/carat. Det er flere indikatorer som må tas hensyn til, og den viktigste er hvordan diamanten er slipt.

Diameteren på diamanten finner du ved å måle på tvers av diamanten på oversiden, fra tupp til tupp.

Hos Tesori Diamanter er det mest briljantslip (den runde) det går i. Jeg tar utgangspunkt i det, og forutsetningen om at diamanten er perfekt slipt. Ved hjelp av tabellen under kan du da, ved å måle på tvers over toppen av diamanten, finne ut hvor stor diamanten er, sett ovenfra:

størrelse

Dette er de mest vanlige størrelsene vi selger hos Tesori Diamanter. Ved hjelp av denne tabellen kan du altså få en slags indikator på diamantstørrelsen.

diamantstørrelse

Og til slutt et lite tips: Dersom det er økonomien som bestemmer om du skal gå opp eller ned i carat, ville jeg i stedet for størrelse latt kvaliteten på diamanten bestemme. Les om de fire C-ene her, og husk på at jo bedre diamanten er, jo større virker den – og jo mer skinner den.

Og ting som skinner er det som vinner ;)

tt

 

GIA-sertifikat

 

Gemological Institute of America, altså GIA, er det mest anerkjente diamantsertifiseringsinstituttet i verden, og GIA-sertifikatet er med det verdens mest anerkjente diamantsertifikat. GIA er instituttet som blant annet står bak fargeskalaen fra D-Z (altså River til Cape) og skalaen fra Flawless til P3/I3, som jeg har skrevet om her. Det er også her det utdannes flest og best gemmologer i verden.

GIA-serienummeret lasergraveres inn i selve diamanten. Blir du tilbudt en diamant, eller får en i gave, og vil være sikker på at denne er skikkelig, kan du finne serienummeret på rondisten til diamanten (altså på «kanten» – se bildet over). Dette nummeret skriver du inn på GIAs nettside, sammen med diamantens carat, og da vil all informasjon om din diamant komme fram på siden, slik som vist under:

I tillegg til GIA, leverer blant annet også disse instituttene diamantsertifisering:
American Gem Society (AGS),
The Diamong High Council – Hoge Raad Diamante (HRD),
The International Gemological Institute (IGI),
European Gemological Laboratory
 (EGL)

Tesori Diamanter bruker imidlertid kun diamanter med GIA-sertifikat – det følger med GIA-sertifikat for alle våre diamanter over 0,25ct. Kjøper du en GIA-sertifisert diamant kan du nemlig være sikker på at opplysningene på sertifikatet er 100 % riktig. Dette gjelder også for HRD-sertifiserte diamanter, men utover det er nok de fleste av de overnevnte litt for «snille». Får du for eksempel et EGL-sertifikat på en diamant, er sjansen stor for at de kan oppgi fargegraden G (Top Wesselton) på en diamant som i virkeligheten er H (Wesselton). Her kan du se et eksempel på det, fra Gullsmedforbundets tidsskrift «Gull & Ur».

Under en vurdering hos GIA blir diamanten vurdert av opp til åtte gemmologer. De fire C-ene (klarhet, carat, farge og slip) er hovedkriteriene for vurderingen. Diamantene som velges ut til GIA-sertifisering er fra spesielt utvalgte sliperier med høy kvalitet i produksjonen. Dette, i tillegg til at det er en svært omfattende prosess å vurdere hver enkelt diamant, gjør diamantene dyrere – men ikke minst mer verdifulle.

Sånn ser et typisk GIA-sertifikat som du får sammen med diamanter over 0,25ct hos Tesori Diamanter

For de aller fleste er et diamantkjøp ett av de dyreste og kanskje mest skremmende kjøpene de gjør – og noe som ikke gjøres så ofte i livet.

Mitt råd til deg er derfor: Velg diamantkvalitet med omhu.

tt

Forskjellige jenter – forskjellige former

Det finnes mange slags jenter, det finnes mange slags smykker – og det finnes mange slags diamantformer. Selv om vi i Tesori Diamanter har ganske god peiling på alle tre temaene, er det kanskje det siste vi kan mest om.

Diamantslip og -form er i utgangspunktet to litt forskjellige ting. Formen handler mest om omrisset på steinen, mens slipet handler om fasettene i steinen – hvordan de slipes i forhold til hverandre for å oppnå best og mest mulig briljans. Det er de forskjellige slipene jeg konsentrerer meg om her.

Jeg har skrevet litt om cut/slip tidligere her på bloggen, men jeg kommer til å skrive mer om anatomi, symmetri og GIA-sertifikat, spesielt for briljantslipet, senere.

Det runde diamantslipet – det aller vanligste. Over 75 % av diamantene som selges i dag er rund briljant.

For det er nemlig briljantslipet, med den runde, klassiske diamantformen, som er den det mest vanlige og kjøpte diamantslipet. Det er ikke så rart, faktisk, for det er dette slipet som er det mest proporsjonert ideelle – det som får fram mest og best lys og briljans. Det er også på grunn av sistnevnte at den runde diamanten kalles nettopp en briljantslipt diamant. Diamanter slipes i henhold til nøye utviklede matematiske formler, og den briljantslipte diamanten består av 57 fasetter (flater).

Princess cut

Prinsesseslipt diamant, eller princess cut, er det nest mest vanlige slipet i Norge. Det er også et av de slipene som har mest briljans av de firkantede slipene. Prinsesseslipet er rimeligere enn briljantslipet, fordi man får brukt mer av rådiamanten. Prinsesseslipte diamanter er veldig vanlig i rekke-/allianseringer, men de funker også veldig fint som enstensringer – kanskje spesielt siden man får en større stein for pengene.

Smaragdslipt diamant

Smaragdslipte diamanter er, som navnet kanskje tilsier, et slip som ble utviklet for smaragder, og ikke diamanter. Som jeg har skrevet tidligere, er smaragden en ganske hard stein (7,5-8 på MOHs skala). Den er også kjent for å ha en del inneslutninger. Disse to faktorene sammen gjør smaragden ganske sårbår – den kan lett sprekke – og er derfor vanskelig å slipe.

Smaragdslipet, som er rektangulært med kuttede hjørner og «trappefasetter», er altså utviklet med dette som utgangspunkt, og det ble etter hvert klart at også andre steiner enn smaragden kledde dette slipet – og da spesielt diamanten. Sammenliknet med prinsesseslipet vil nok mange hevde at smaragdslipet er mer elegant, men prinsesseslipet har mer brillians, og er dermed penere sånn sett.

Ovalslipt diamant

Ovalslipte diamanter er vel strengt tatt bare en oval form for den briljantslipte, runde diamanten. Dette slipet passer for de som vil ha en diamant litt utenom det vanlige, men som ikke vil miste brilliansen. Det er imidlertid viktig at den er slipt riktig, da det er vanskeligere å oppnå riktig symmetri for en ovalslipt diamant enn en rund. Ovalslipte diamanter får gjerne fingrene til å se lengre og slankere ut, og er for øvrig veldig elegant og klassisk.

Ovalslipte diamanter er en sjeldenhet i vanlige sortiment i Norge, men selve ovalformen er imidlertid veldig vanlig for fargesteiner sittende i midten på såkalte Diana-ringer.

Dråpeslipt diamant

Dråpeslipte, «teardrop» eller pæreslipte diamanter. Kjært barn har mange navn, og denne typen slip er intet unntak. Dråpeslipte diamanter er klassiske, og gir kanskje et mer kongelig preg enn et bling-preg. Dråpeslipte diamanter setter høye krav til kvalitet diamanten og riktig slip; blir «dråpen» feilproporsjonert, er det fare for at det oppstår en mørk flekk i diamanten, slik bildet til høyre viser.

Mange lurer på hvilken vei man skal ha dråpeslipte diamanter. Svaret er at det ikke er noe svar, men det ser ut som de fleste velger å bruke den med «spissen» mot neglene – at dette virker «slankende» på fingrene.

Den grønne diamanten Dresden Green, som tidligere har blitt omtalt på bloggen, er slipt i dråpeform. Det samme er del nummer av fire og ni Cullinandiamanten, Cullinan IV og Cullinan IX. 

Hjerteformet diamant

Hjerteformet diamantslip er superromantisk, men praktisk sett er det bare en dråpeformet diamant med et hakk i toppen. Forutsetningene for riktig slip gjelder også her – god symmetri er alfa og omega også for hjerteformede diamanter.

Navette

Navetteslipte diamanter har en stor fordel: Den ser gjerne større ut enn det den faktisk er. Navetteslipte diamanter (eller marquise, som den også kalles) er en enda smalere versjon av den ovalslipte diamanten, og har dermed de samme forutsetningene med tanke på briljans. Navetteslipte diamanter står gjerne sammen med andre typer slip på en ring – gjerne med en rund, ovalslipt eller prinsesseslipt diamant på hver side av steinen. Den står imidlertid også veldig fint alene.

Radiantslipt diamant

Radiant konkurrerer med prinsesseslipet om å være det slipet med mest briljans av de rektangulære slipene, og har antakelig allerede vunnet. Radiant-slipet er nemlig spesielt utviklet for å være en vinner når det gjelder stil og briljans – og er på en måte en blanding av smaragdslipet og briljantslipet. Til tross for dette er radiant et lite kjent slip her til lands, noe som er synd, siden den er såpass vakker. 70 fasetter bidrar til ekstrembriljans, og er dermed virkelig verdt å sjekke ut for den som er på utkikk etter noe som blir lagt mer en godt merke til.

Asscherslipet

Asscherslipet er et slip som ble funnet opp av Asscher-brødrene i 1902. Asscherslipet er egentlig bare en kvadratisk versjon av smaragdslipet, med de samme «trappefasettene» og kuttede hjørner. Slipet var egentlig ikke noe særlig etterspurt før Aidan i Sex and the City ga Carrie en forlovelsesring med en diamant i asscherslip (ring nummer to, altså – den ringen Carrie fant i bagen til Aidan var en dråpeformet ring med gult gull rundt. Og spør du meg, var den også ganske fin.), og etter dette har slipet blitt særdeles etterspurt spesielt i USA.

Puteslipt diamant

Puteslipet er kanskje det slipet som har blitt brukt lengst, og kan dermed med hell brukes som et symbol for tradisjon. Cullinan II, diamanten som står midt på fronten av Imperial State Crown of Great Britain, er blant annet puteslipt. Navnet kommer rett og slett av at diamanten ser ut som en pute: Den er firkantet med avrundede hjørner og store fasetter. Puteslipte diamanter passer kanskje best på en kongelig krone, men tar seg også ganske så godt ut på en forlovelsesring, helt alene.

Puteformen finner du også igjen i fargestein her, på blant annet røkkvarts-ringen Marrone.

Hvilket slip passer best for deg eller for jenta di?

Rund, prinsesse, smaragd, asscher, navette, oval, radiant, dråpe, hjerte og pute

tt

 

Diamantskolen: The fabulous four

 

La meg presentere de fire fineste og gjeveste edelstenene: Diamanten, safiren, rubinen og smaragden!

Som yngst av fire søsken har jeg lært følgende: Den som er størst går først. Derfor begynner vi med diamanten. Diamanten har jeg skrevet en del om tidligere i diamantskolen, så jeg skal derfor ikke bruke så mye tid på den.

 Diamanten er edelstenenes konge; den mest ettertraktede av alle. Diamanten har en hardhet på 10 på Mohs skala, og er den hardeste edelstenen som finnes. Historisk har man bevis for utvinning av diamanter så tidlig som for over 4 000 år siden, i India, men det var først i 1456 interessen våknet for steinen – da Louis de Berqueur oppdaget hva sliping faktisk gjør med en diamant. India sto for omtrent all diamantvirksomhet helt til slutten av 1700-tallet, da det ble gjort funn i blant annet Brasil, før startskuddet for den moderne diamantindustrien gikk ved funn av diamanter i tidligere nevnte Kimberley i Sør-Afrika.

Safiren er en av de fire mest verdifulle edelstenene. Safiren er en versjon av mineralet korund, og spor av grunnstoffer som jern, krom og titan gir korunden en blå, gul, rosa, purpur, oransje eller grønn farge. Det er den blå fargen vi kjenner best og som er mest ettertraktet,

Safir har en hardhet på Mohs skala på 9,0, og det eneste som kan ripe i den er andre safirer/rubiner eller diamanter. Safirer er dermed en meget egnet smykkestein.og det er kanskje den dypblå safiren som er vakrest.

Rubinen er, etter diamanten, den aller dyreste edelstenen. Rubin kan i tillegg være dyrere enn diamanten, dersom den er av ypperste kvalitet. Rubinen er i likhet med safiren er versjon av mineralet korund – den eneste forskjellen er at rubinen får sin farge fra små mengder krom. Fargen, som er dyp rød og veldig, veldig vakker, måles i intensitet, og de ypperste eksemplarene av rubin har farge som dueblod.

Rubinen har i likhet med safir en hardhet på 9,0 (Mohs skala), og sånn sett burde den ha hatt større plass i norske smykkeskrin enn den faktisk har – rubinen er en undervurdert edelstein her til lands, spør du meg.

Smaragd er kanskje den edelstenen flest forbinder med Egypt, og det er ikke uten grunn – det er nemlig bevist at smaragd ble brukt i smykker i Egypt så tidlig som 1 800 f.kr. Kvaliteten på disse smaragdene var imidlertid ikke høy. Smaragder i smykkekvalitet finnes i Afghanistan, Brasil, Madagaskar, Pakistan, Zambia og Colombia.

Sistnevnte land har dokumentert smaragdforekomster allerede på 1500-tallet, da spanjolene kom til Sør-Amerika. Utfallet av dette besøket er imidlertid en del av verdens dystre historie, og dette lar jeg foreløpig ligge. Uansett finnes det fortsatt smaragdforekomster i Colombia, som et av de viktigste landene for denne typen edelstein; over 90 % av verdens smaragder kommer herfra.

Det er faktisk også funnet smaragder i Norge – ved Minnesund ble det drevet gruvedrift etter smaragder fra 1899 til 1909, og man kan fortsatt reise på utflukt til Minnesund for å lete etter smaragder utenfor gruvene.

Kanskje du er heldig og finner en smaragd i vannkanten ved Mjøsa i sommer?

Hvilken er din favorittedelsten?

 

 

tt

 

Diamantskolen: Bloddiamanter

«Selger dere bloddiamanter, eller?»

 

Dette er et spørsmål som har gjentatt seg relativt hyppig fra bekjente, etter at jeg begynte hos Tesori Diamanter.

Svaret er selvsagt: Nei, det gjør vi ikke.

Bloddiamanter er definisjonen på diamanter som har bidratt til å finansiere krig. Eksempler på dette er for eksempel i Liberia og Sierra Leone på 1990-tallet, der diamanter ble utvunnet under brudd på menneskerettigheter.

Bloddiamanter har i varierende grad opptatt det norske folk. I 2006 kom imidlertid filmen Blood Diamond med Leonardo di Caprio i hovedrollen, en film som bidro til folks årvåkenhet rundt temaet. I 2010 ble også Liberias eks-president Charles Taylor stilt for retten, en rettssak som fikk ekstra mye oppmerksomhet på grunn av Naomi Campbells vitneerklæring der hun innrømmet at hun hadde tatt i mot bloddiamanter av Taylor.

Mads Brügger som diplomat i filmen Ambassadøren

Tidligere i år kom også den danske dokumentarfilmen Ambassadøren, som ved hjelp av svært mye humor, viser det afrikanske diplomatis suspekte verden. Snuskete diamanter har en stor rolle i denne snodige satiren.

Kimberley-prosessen er et internasjonalt initiativ etablert for å bryte forbindelsen mellom handel for uslepne diamanter og væpnede konflikter, initiert i mai 2000 av sørafrikanske myndigheter sammen med flere andre diamantproduserende land i det sørlige Afrika. En rekke land sluttet seg til prosessen, deriblant Norge, som har støttet prosessen siden 2001 – og hvor Forskrift om gjennomføring av Kimberley-prosessens sertifiseringsordning for handel med uslepne diamanter ble innført 1. april 2004.

Brudd på forskriftenes regler kan medføre straff. Norges Gullsmedforbund ble i 2004 oppnevnt som norsk tilsynsmyndighet.

Acta Non Verba/Tesori Diamanter er     medlem av Norges Gullsmedforbund

Acta Non Verba A/S, som eier Tesori Diamanter, er medlem av Norges Gullsmedforbund, og forholder oss dermed til forbundets etiske retningslinjer. Vi handler kun med velrenommerte diamantleverandører, som forsyner oss med ubehandlede, konfliktfrie naturlige diamanter av høy kvalitet. Ifølge Kimberley-prosessen, må nemlig diamantproduserende land attestere at diamantene er produsert og solgt via legitime kanaler.

Leverandørene har som krav at de skriftlig garanterer følgende:

”Diamantene på denne faktura er kjøpt fra legale kilder som ikke er innblandet i konflikter, og er i henhold til FNs resolusjon. Selgeren garanterer herved at disse diamanter er konfliktfrie, basert på personlige og/eller skriftlige garantier gitt av leverandøren av disse diamantene.”

Videre kan Tesori Diamanter da stå inne for ekthetsbeviset vi legger ved hvert diamantsmykke vi selger.

Derfor kan vi med hånden på hjertet svare følgende til den som spør:

«Nei, vi selger ikke bloddiamanter»

 

tt

Diamantskolen: De fire C-ene

De fire C-ene er kombinasjonen av fire egenskaper som gjør en diamant til en diamant. Kvaliteten på hver av C-ene er avgjørende for verdien på diamanten, og dermed en viktig pekepinn å ha med seg når man er på diamantjakt.

De fire C-ene står for:

Carat – vekt
Colour – farge
Clarity – klarhet/renhet
Cut – slip

Carat
Vekten (og dermed også størrelsen) måles i carat. En carat tilsvarer 0,2 gram – og jo større diamanten er, jo mer sjelden og desto dyrere er den. En diamant på 1 carat er derfor mer verdt enn to diamanter av lik kvalitet på 0,5 carat til sammen.

Colour
Den vanligste diamantfargen er klar farge, eller rett og slett mangel på farge. Jo klarere en diamant er, jo mer er den verdt. Klare diamanter, som også kalles hvite diamanter, defineres på en skala fra D til Z, der D er den klareste hvithetsgraden – såkalt «usedvanlig hvit». Jo lenger ned på denne skalaen man går, jo gulere er diamanten; kvalitet Z kalles «tonet».

Top Wesselton brukes av Tesori Diamanter

Gulskjæret i diamanter kommer av at diamanten, som er av ren karbon, inneholder ørsmå bestanddeler av nitrogen. Mer nitrogen betyr mer gulskjær – og det er verdt å nevne det litt artige faktum at dersom gulskjæret går forbi kvalitet Z, altså har mer gulskjær, går diamanten over i en annen kategori, nemlig «fancy», og defineres fra det som en svært sjelden og dyr diamant.

Fargediamanter, eller «fancy» diamanter, finnes også i for eksempel blå, grønn og rød/rosa. Det er blant fargediamantene du finner de dyreste edelstenene, slik som Marsrosa som jeg har skrevet om her. Mens gulfargede diamanter har spor av nitrogen i seg, har blå diamanter spor av grunnstoffet bor. Rosa og røde diamanter skyldes variasjoner av krystallstrukturen.

Clarity
Nesten alle diamanter inneholder rester av ukrystallisert karbon. De fleste av disse partiklene er ikke synlig for det blotte øye. Partiklene kalles inneslutninger, og det er vel åpenbart: jo færre inneslutninger, dess bedre kvalitet på diamanten.

VS1-VS2 brukes hos Tesori Diamanter

 

Cut
Slipet av diamanten er det eneste av de fire C-ene som ikke er bestemt fra naturens side. Det er fagmannen og bare fagmannen som har ansvar for slipingen. Diamanter slipes i henhold til en matematisk formel. Det vanligste slipet for diamanter er briljantslip, og en ferdig briljantslipt diamant har 57 fasetter (flater), og får med det fram det ypperste av briljans og fargespill i diamanten.

Andre klassiske slip er prinsesse, dråpe, navette, baguette og smaragd.

Et dårlig slip kan ha dramatiske konsekvenser for utseendet på en diamant. Dårlig slip betyr dårlig symmetri og tilsvarende dårlig evne til å reflektere lyset. Uten lys og brillianse vil diamanten oppfattes som flat og kjedelig, og gjerne mindre enn den egentlig er. Har du først sett en godt slipt diamant, så vet du virkelig hva brillianse er!

 

tt

 

 

 

Diamantskolen: Oppstandelsen

Jeg har skrevet tidligere om diamantenes opprinnelse, og hvordan de blir til i jordens indre. Det er selvsagt at det er klin umulig for oss å lage kilometerlange gruvesjakter – derfor er det så fint at vi har noe som heter vulkaner.

Vulkanene er nemlig diamantenes heis opp til overflaten. Under vulkaner er det nemlig en gulrotliknende «pipe» som er fylt opp med vulkansk stein, som inneholder fragmenter fra mantelen. I de tilfeller der vulkanens piper er dypere enn 150-200 kilometer, kalles disse pipene kimberlittpiper – og det er kimberlitten som frakter diamantene opp til overflaten.

Kimberlittpipe

Kimberlitt er en svakt magnetisk bergart, og er oppkalt etter gruvestedet Kimberly i Sør Afrika, der det i 1871 ble oppdaget en kjempediamant, som satte startskuddet for den moderne diamanthistorien. Kimberlitten tar også gjerne med seg andre titaniumrike edelsteiner opp til overflaten, slik som granat, spinell og peridot – og funn av disse steinene er ofte en indikator på at det kan finnes diamanter i nærheten.

En annen viktig faktor for å få diamanter opp til overflaten, er hastigheten på vulkanutbruddet. Hastigheten må ligge på 50 til 100 kilometer i timen, hvis ikke vil diamantene bli ødelagt underveis. Går vulkanstrømmen sakte, vil nemlig diamantene bli forvandlet til grafitt.

Når den diamantbærende magmaen har ført diamanten opp til overflaten, vil erosjon, vann og vind føre diamantene med seg til sekundære leiesteder som elvesand og –grus og gamle strandavsetninger. Sekundære leiesteder er å foretrekke, siden de i motsetning til primære leirsteder – selve vulkanpipen, er lette å komme til.

Sekundært leiested

For supernerdene kan det også være interessant å vite at det i et kimberlittfelt i Juina i Brasil har blitt funnet diamanter som ble dannet mer enn 700 kilometer nede i mantelen. Disse såkalte superdype diamantene er mer ettertraktet for forskere enn for gemmologer, da det ligger (godt beskyttet – diamanten er svært motstandsdyktig mot nedbrytning) metallkorn inne i dem, som for gemmologer blir sett på som urenheter. Forskerne, derimot, ser på diamantene som kapsler med innhold som kan gi flere svar enn de hadde drømt om vedrørende jordas indre.

Og dermed er jeg tilbake på mitt mantra:

Diamanter er ikke bare diamanter.

tt

Diamantskolen: I begynnelsen var dypet

Jeg var så vidt inne på det i innlegget om hjemmelagde diamanter og Mythbusters: Diamanter er et naturens underverk, og det skal ekstremt trykk til, i tillegg til mange, mange år, før underverket åpenbarer seg og kan puttes på et smykke.

Og bare for å si det med én gang: Alle diamanter er allerede laget. Det tilkommer ikke «nye» diamanter. Diamanter er nemlig en krystallisert form av rent karbon, og dette karbonet «forvandles» til diamanter i løpet av en prosess som tar fra én til 3,3 milliarder år (dvs. 25-50 % av jordens levetid). Forvandlingen skjer selvfølgelig kun under perfekte vekstforhold: trykket i jorda må ligge på rundt 45 millioner kPA (kilopascal), og være stabilt over lengre tid. Temperaturen skal i tillegg ligge på mellom 900 og 1300 °C.

Sammenhengen mellom trykk og temperatur er ekstremt viktig, og har alt å si for at en diamant blir en diamant, og ikke grafitt (også kalt bly – altså det vi har i blyanten).

Dette spesielle groforholdet, med perfekt trykk og temperatur, finnes kun på ett sted på vår klode, nemlig i Litosfæren, mellom jordskorpen og det øvre laget av mantelen, under kontinentalplatene.

Man regner med at diamantene skapes på 150-200 kilometers dybde. De perfekte forholdene for en diamant, finnes i bergartene peridotitt eller eklogitt i områder av Litosfæren der man finner såkalte kratoner; en urgammel og stabil del av en kontinentalskorpe som har overlevd sammenslåingen og splittingen av kontinenter og superkontinenter i over 500 millioner år. Kratoner er antakelig over 2 milliarder år gamle.

Begrepet kraton stammer fra den tyske geologen L. Kober, som i 1921 lanserte begrepet «Kratogen» sammensatt av kratos og orogen, altså «stabilt fjell». Senere ble benevnelsen forkortet til «kraton».

I neste del av Diamantskolen skal vi ta for oss diamantenes ferd opp mot overflaten. Det gleder vi oss til, gjør vi ikke?

God siste maidag!

tt