Tesori Diamanter Frierskole del 2.

Tesori Diamanter Frierskole del 2.

Diamanter _ Gullsmed ~ Høy kvalitet til suverene priser ~ Tesori-10-1

I andre del av frierskolen får vi gode tips og råd fra famileterapeut Lars Fengsrud og redaktør i Ditt Bryllup Charlotte Morrits. De gir tips om hvordan man planlegger det perfekte frieriet og gir råd om hva man bør tenke over før man tar det store steget og frir. Vi har også samlet inn informasjon fra erfarne friere om hva som fungerte og ikke fungerte både i forkant, under og etter selvet frieriet.

Planlegger du å fri?
Dette bør du tenke over før du går ned på kne

Familieterapeut Lars Fengsrud var en av kursholderne på Frierskolen. Hans viktigste tips til alle som ønsker å gifte seg er å tenke ”vi” istedenfor ”meg”. I tillegg har han satt opp en liste over spørsmål man bør kunne svare på før man velger å forlove seg.

1. Hva er de fem beste egenskapene hos din fremtidige ektefelle?
Hvorfor valgte du akkurat disse? Samsvarer disse egenskapene med hva som er viktig for deg?

2. Har dere lyst på barn?
Har dere avklart om dere ønsker dere barn eller ikke? Er du eventuelt klar for å stifte familie? Har dere avklart hvordan det vil bli med barn og arbeidssituasjon?

3. Har dere snakket om barneoppdragelse?
Ønsker dere barn kan det lønne seg å være noenlunde enige om barneoppdragelsen. Hva er viktig for deg? Er partneren din enig? Hvor store er eventuelt uenighetene?

4. Har du snakket med partneren din om fortiden hans/hennes?
Er det noen handlinger du ser på som ugreit? Er det noen tidligere forhold som ikke er ryddet opp i? Kan du eventuelt akseptere partnerens feil eller dårlige egenskaper? Husk: Den beste forutsigelsen av fremtidig atferd er nåværende atferd.

5. Hvor ønsker dere å bo?
Byen, landet? Hvor viktig er nærhet til øvrig familie og venner? Hvor ønsker dere eventuelt at barna skal vokse opp?

frierskolen 3

Slik planlegger du det perfekte frieriet!

Å fri er en av livets store milepæler, og da gjelder det å stille forberedt. Under Tesori Frierskole var vi så heldige å få hjelp av Charlotte Morits, redaktør i Ditt Bryllup. Hun delte sine tips til hva kvinner forventer av frieriet. Les og lær!

1. Gå ned på kne.
Det kan virke litt rart, men tro meg, det er en fin, romantisk og symbolsk handling kvinner setter pris på.

2. Ha en ring.
En del dropper ring når de frir og kjøper heller forlovelsesringer sammen etterpå. Nesten alle kvinner som blir fridd til ønsker seg en forlovelsesring under selve frieriet.

3. Gjør det som en overraskelse.
Overraskelsesmomentet i et frieri er viktig. Selv om man kanskje har snakket om det på forhånd bør selve frieriet være en overraskelse.

4. Si hvorfor du frir.
Alle vil gjerne høre hvorfor de blir fridd til. Hvorfor elsker du henne? Hva er det som gjør at du vil være sammen henne resten av livet?

5. Vær personlig.
Frieriet må være en personlig hendelse. Kanskje på et sted som betyr mye for dere? Kanskje på en dag som er viktig? Vis at du kjenner partneren din ved å involvere elementer hun er glad i, for eksempel en spesiell type blomst eller yndlingsrestauranten.

Frierskolen 6

Frierskolen 7

Noen erfaringer fra erfarne friere

Etter å ha jobbet med diamanter og forlovelsesringer i flere år har vi blitt kjent med mange flotte friere. I forkant av Frierskolen gjennomførte vi en spørreundersøkelse for å høre noen av deres erfaringer. Gikk frieriet som planlagt?

Planla frieriet nøye, men det ble allikevel ikke helt som planlagt
o 2 av 3 svarte at de brukte tre måneder eller mer på å planlegge frieriet. 1 av 4 svarte at de brukte omtrent én måned. 1 av 10 svarte at de brukte mindre enn én uke.

o 1 av 10 har i etterkant av frieriet fått hint eller beskjed av partneren sin om at frieriet kunne vært mer romantisk.

o 1 av 5 svarer at de ville gjennomført frieriet på en annerledes måte om de hadde hatt mulighet til å gjøre det igjen.

• Hverdagsromanitikken blomstrer – de fleste frir hjemme på en hverdag
o 2 av 5 av de spurte frierne fridde på en helt vanlig hverdag.

o 1 av 5 fridde på en merkedag (f.eks. Nyttårsaften, Julaften, 17. mai).

o De mest populære stedene å fri er hjemme eller på ferie. 2 av 5 av svarte at de fridde hjemme, mens 3 av 10 svarte at de fridde på ferie.

• Det er ikke gammeldags å gå ned på kne
o 4 av 5 svarte at de gikk ned på kne da de fridde.

• Så lenge man elsker hverandre, kan man forlove seg når som helst

o 2 av 5 av de spurte frierne svarte at lengden på forholdet ikke har noe å si når man frir, så lenge man elsker hverandre.

o 1 av 3 mente at det er best å ha vært sammen to til fire år før man frir, mens 1 av 5 mente at det holder å ha vært sammen i ett til to år.

• Viktig med flott diamantring, men enda viktigere å få mye for pengene

o De fleste som frir synes det er viktig med en flott diamantring. 3 av 4 svarte at det er veldig viktig.

o Halvparten av de spurte frierne sa det var viktig for dem hva andre (venner, familie, bekjente) syntes om diamantringen.

o Nesten alle (86 prosent) svarte at det var viktig å få mye for pengene når de skulle kjøpe forlovelsesring. 2 av 5 svarte at det var svært viktig, mens 2 av 5 svarte at det var ganske viktig.

frierskolen 7

frierskolen 8

Tesori Frierskole

12 november 2013 arrangerte Tesori Diamanter verdens første frierskole. Der delte diplomgemmolog Terje Gaupseth fra Tesori Diamanter, samlivsterapeut Lars Fengsrud og redaktør i Ditt Bryllup Charlotte Morrits, tips og råd om hvordan man kan gjennomføre det perfekte frieriet. Her kommer første del av et sammendrag fra frierskolen:


Hvordan velge den perfekte forlovelsesringen?

De fleste som skal fri synes det er viktig med en flott diamantring, og da gjelder det å vite hva man skal se etter. Her er vår egen diplomgemmolog og daglig leder i Tesori Diamanter Terje Gaupseths fem beste tips.

1. Les deg opp på hvordan man definerer diamantkvalitet.
Hva er egentlig “høy kvalitet”? Hvilke sertifiseringer finnes? Alle som selger diamanter skal kunne fortelle deg om hver eneste diamant du ser på. Det finnes et utall av sertifiseringer der ute, men det mest kjente diamantsertifikatet er fra GIA

2. Tenk over hva slags farge og klarhet du skal ha på stenen. Naturlig klarhet er betydelig mer eksklusivt enn klarhetsforbedrede diamanter (CE-forbedrede).

3. Vær spesielt oppmerksom på slipingen.
Hvis en sten er dårlig slipt vil den ikke glitre like mye. Sørg for at du finner en diamant som har det aller beste slipet, Excellent Cut.

4. Pass på at diamantene er etisk handlet.
Kjøp kun diamanter hos sertifiserte forhandlere, da vet du at stenene ikke er handlet via kriminelle miljøer, produsert av mennesker som utnyttes eller produsert på en måte som skader miljøet.

5. Sammenlign prisene hos de forskjellige forhandlerne.
Ta utgangspunkt i de fire første punktene og sammenlign pris på et korrekt grunnlag.

frierskolen 1

frierskolen 2

 

Kjekt å vite om diamanter

1. En diamant varer evig.
Det finnes ingen materialer som er hardere enn diamanten, og derfor vil den beholde glansen sin for alltid. Det er også praktisk talt umulig å ødelegge en diamant.

2. Betyr evig troskap.
Diamanter symboliserer kjærlighet og evig troskap, og er derfor en flott gave i forbindelse med forlovelse og bryllup.

3. Dannet for millioner av år siden.
Diamantene vi i dag bruker i smykker ble dannet for millioner av år siden, dypt nede i jorden, under ekstremt trykk og ved høye temperaturer. Vulkanutbrudd førte rå-diamantene med seg og spredte de rundt i elveleier og hav.

4. Utvinnes i Afrika.
I dag utvinnes cirka 60 prosent av alle diamanter i Afrika, spesielt på vestkysten. Fra Afrika sendes diamantene videre til India, Russland, Kina, Thailand og Israel for å slipes og deretter omsettes på verdensmarkedet.

5. Ekstremt hardt materiale.
Det er diamantens ekstreme egenskaper som gjør den så velegnet som smykkesten. Det finnes ingen mineraler som kan konkurrere med diamantens hardhet, og den er 85 ganger så hard som den neste edelstenen på listen, som er korund (rubin og safir).

6. Ikke alle blir smykker.
Kun cirka 20 prosent av alle diamanter er av god nok kvalitet til å brukes i smykker. Resten brukes til forskjellige formål i industrien.

7. Kommer i alle farger.
Diamanter finnes i alle spekterets farger, men den vanligste fargen i smykker er hvit eller nyanser av hvit.

8. Kvaliteten avgjøres av de fire C-ene.
For å fastsette kvaliteten på hvite diamanter benytter man seg av ”De fire C-ene”: Colour, Clarity, Cut og Carat. På norsk betyr dette: Farge, renhet, slip og carat (1 carat = 0,2 gram). Merk at «karat» med «k» brukes for å benevne renhetsgehalt i gull.

Frierskolen 4
frierskolen 5

Valg av gifteringer

 

Er du en av de heldige som har planer om å gifte deg? Da har du helt sikkert mye planlegging foran deg. Hvor skal bryllupet holdes? Hva skal spises og drikkes? Hvordan skal brudekjolen se ut? Hvor mange gjester skal inviteres? Listen er lang, og valgene er enda flere.

post it

Et valg vi i Tesori Diamanter mener du bør tenke ekstra grundig igjennom, er hvilke gifteringer du og din partner skal velge dere. Hvorfor er dette et valg som er viktigere enn de andre valgene, tenker du kanskje. Gifteringene er i motsetning til brudekjolen og bryllupskaken ikke til engangsbruk. En giftering skal vare livet ut. Dette stiller strenge krav til kvalitet og design. Det hjelper ikke å skinne for bare en dag. Den skal skinne i enhver anledning, enten det er hverdag, jobb eller fest. Gifteringen er i tillegg et tradisjonelt symbol på kjærligheten og samholdet, og derfor bør kvalitet  og design komplimentere dette.

gifteringer-breuning-175

Dersom dette er viktige kriterier for deg og din partner når dere skal velge gifteringer, anbefaler vi deg å ta en nærmere titt på Tesori Diamanter sitt utvalg. Hos oss kan du velge mellom flere materialer, farger og utforminger – alle i tidløst design og god kvalitet  i 14 karat gull eller platina. Vi leverer blant annet kvalitetsringer fra tyske Breuning, som har en spesielt hvit legering, som er ekstra slitesterk.

For de som vil ha gifteringer litt utenom det vanlige har vi Breuning design gifteringer. Vi kan i tillegg tilby Breunings kolleksjon med glatte, klassiske ringer; seks profiler, tre forskjellige gullfarger og bredder fra 3,5 til 8mm gjør at selv den kresne kan finne sin klassiske giftering her.

ringen til terje

 

Breuning, St. Maurice og selvfølgelig Tesori Diamanter sine egne gifteringer, finner du på tesori.no – eller på kontoret i Inkognitogaten 33, der du alltid er velkommen til en prat og en titt i ro og mak. Og ro og mak er noe alle må unne seg i bryllupsforberedelsene.

 

 

Bryllupsdager

breuning

 

Nå som sommeren nærmer seg, er det nok mange av dere som har bryllupsdag. Å minnes en såpass (forhåpentlig) fin dag ved å ha en liten markering bare dere to, er en fin tradisjon. Og det skader heller ikke å gi hverandre en liten oppmerksomhet? Bli inspirert av denne lista over de ulike tradisjonelle bryllupsdagene, der noen årsmarkeringer kanskje kan bli dyrere enn andre ;)

1 år: Papirbryllup
2 år: Bomullsbryllup
3 år: Lærbryllup
4 år: Blomster-/linbryllup
5 år: Trebryllup
6 år: Sukkerbryllup
7 år: Ullbryllup
8 år: Bronsebryllup
9 år: Pil-/keramikkbryllup
10 år: Tinnbryllup
11 år: Stålbryllup
12 år: Silkebryllup
12 1/2 år: Kopperbryllup
13 år: Blonde-/kniplingsbryllup
14 år: Elfenbensbryllup
15 år: Krystallbryllup
20 år: Porselensbryllup
25 år: Sølvbryllup
30 år: Perlebryllup
35 år: Korallbryllup
40 år: Rubinbryllup
45 år: Safirbryllup
50 år: Gullbryllup
55 år: Smaragdbryllup
60 år: Diamantbryllup
65 år: Kronjuvelbryllup
70 år: Jernbryllup
75 år: Atombryllup
80 år: Platinabryllup
90 år: Granittbryllup

safir

Ekteskapets historie

Hvorfor gifter vi oss egentlig? Hva er det som gir oss denne lysten til å leve sammen i ekteskap – i 2012? Jeg har ikke svaret. Det er i hvert fall en romantisk luv over denne i utgangspunktet nokså uromantiske skikken. Her er i hvert fall det historiske aspektet:

Eller, hele historien kan jeg dessverre ikke fortelle, for ekteskap har vært en institusjon i flere tusen år. Ekteskapet og normene rundt det har forandret seg veldig mye i løpet av disse årene. I det nye testamentet kan man f.eks. lese at verken Paulus eller Jesus forbød flerkoneri, og i norrøne Norge hadde mektige menn gjerne flere koner (friller). Harald Hårfagre (ca. 848–933), for eksempel, var kjent for å ha svært mange friller. Frillene hadde en status som noe midt mellom elskerinne og «ekstrakone». De var ikke slaver eller såkalte haremskvinner, men ofte ressurssterke personer fra samme sosiale klasse som mannen. Barn av friller kunne faktisk ha samme arverett etter faren som «ektefødte» barn. I norsk historie fins det også flere eksempler på at frillebarn ble konger.

 

Før 1900-tallet
Den første nedskrevne loven om ekteskap i Norge er Gulatingsloven fra ca. 1260. Her blir giftemål primært omtalt som kvinnekaup – altså konehandel; en forhandling mellom familier (menn).

kontraktinngåelse aka giftemål

Fram til middelalderen kunne man i prinsippet gifte seg hvor som helst, og hvordan man ville, siden ekteskapet kun ble sett på som en juridisk avtale mellom mann og kone (eller deres familier, altså). Ekteskap var oftere basert på praktiske og økonomiske grunner enn av kjærlighet.

I løpet av middelalderen ble imidlertid kirken mer og mer involvert, og de tok etter hvert over det seremonielle – og ikke minst kontrollen over menneskenes samliv. Kristendommen ble innført i Norge i 1030, og etter kristendommens inntog ble det mer og mer vanlig med kirkelig vigsel. Med kirken kom også monogamiet i større grad, og det ble forbudt med sex utenfor ekteskapet.

Reformasjonen kom til Norge i 1536, og i 1589 ble det gjort til vilkår at ekteskap var gyldig stiftet i kirken.

Martin Luther – reformasjonens mann

Reformasjonen bidro også til du i deler av Norge kunne straffeforfølges dersom du brøt dine ekteskapelige plikter/hadde sex utenfor ekteskapet. Plutselig kunne man bli straffet med gapestokk eller fengsel – eller i beste fall bot. Her ble menn og kvinner straffet på lik linje, men dersom det ble barn av de utenomekteskapelige hurlumheiene, var det kvinnen som måtte leve med dette barnet – og da også høyst sannsynlig bli utstøtt av det gode selskap. Andelen barne- og fosterdrap var av den grunn dessverre meget høy på 1600- og 1700-tallet.

Opplysningstiden bidro «heldigvis» til at det i 1763 ble pålagt for fedre å betale for «uekte» barn. Det var imidlertid ingen ordning på det, så det hjalp dessverre svært få mødre.
Snaue hundre år etter reformasjonen, i 1687, kom kong Christian Vs Norske Lov, som fastsatte vilkårene for ekteskapsinngåelse. Denne loven var gjeldende fram til vi fikk vår egen lov i 1918.

Fra slutten av 1700-tallet/begynnelsen av 1800-tallet kom lidenskap på moten, og «allianseekteskap» ble mer vanlig. Det gikk altså an å velge make i større grad enn tidligere. Økonomi og klasse var imidlertid en viktigere faktor enn kjærlighet, og ekteskapet var fortsatt en kontrakt mellom menn; kvinnen ble sjelden hørt med mindre hun ville det samme som faren sin.

Brudeferden i Hardanger av Tidemand og Gude. Romantisk og flott, men dette er mest sannsynlig også et allianseekteskap.

 

1900-tallet og fram til i dag
1900-tallet har satt standarden for ekteskapsformen slik vi kjenner den i dag. Mye av moralsynet vi har i Norge i dag, ble også formet i denne perioden. Stemmeretten ble innført etter hvert for begge kjønn, og selvstendighet ble sakte men sikkert mer akseptert og verdsatt. Ekteskap basert på kjærlighet ble litt mer normalt, og fenomenet dating gjorde sitt inntog på 1920-tallet.

Fram til 1960 var de fleste i Norge bundet til nærmiljøet, og man tok i større grad til takke med «nabogutten». Siden økonomien også var nokså vanskelig på denne tiden, var det tryggeste man kunne gjøre å gifte seg – og forbli gift av økonomiske årsaker og av hensyn til barna. Fortsatt spilte økonomi og fornuft til dels en større rolle enn kjærlighet.

På 1960- og 70-tallet ble sex før ekteskap og samboerskap mer vanlig. Kommunikasjonsformene ble også ytterligere utviklet, med TV, radio og bil, og dette sammen med at økonomien ble sterkere, gjorde folk friere til å reise rundt i landet og i verden for å blant annet utdanne seg, jobbe – eller finne en make. Kjærlighet mellom homofile og lesbiske ble i tillegg bittelitt mer akseptert, og samtidig som den nye ekteskapsloven kom i 1972 (endret for første gang siden 1918), der blant annet samboerskap ble tillatt, ble også forbudet mot homofili avskaffet.

I 1993 kom partnerskapsloven, som en parallell til ekteskapsloven, en lov som likestilte lesbiske og homofile par med heterofile, gifte par når det kom til arv, formueforhold, skatt og forsikring. Felles ekteskapslov, som likestiller heterofile, homofile og lesbiske, fikk vi ikke før i 2009. Kirken har imidlertid ikke akseptert dette, og lar ikke homofile og lesbiske få gifte seg i kirken.

Ifølge SSB lever 67 prosent av den norske befolkning i samliv per 2011. Ett av fire par er samboere, mens resten er gifte. Ulempen med samboerskap versus det å være gift, er at det aldri har blitt innført noen lov for denne boformen. Samboere oppfordres til å inngå juridiske kontrakter, men ifølge DNB og Ispos MMI, har kun en av fem samboerpar skrevet samboeravtale, mens kun 13 prosent har skrevet testament. Gjør man alt riktig, vil man som samboer kunne få like rettigheter som gifte.

Det er ulike grunner til hvorfor man gifter seg anno 2012. For noen er det religion, for andre er det tradisjon – og for andre igjen er det kanskje en blanding av disse. En markering av at du har truffet den du elsker, er det i hvert fall i de fleste tilfellene.

Og en ting er i hvert fall sikkert: I 2012 har vi mer valgfrihet enn noen sinne. Om man velger å gifte seg eller ikke, er opp til hver enkelt, men hvis du skal gifte deg, vet du i hvert fall hvor du finner forlovelsesringer, gifteringer - og gaver :-)

tt