Diamantskolen: De fire C-ene

De fire C-ene er kombinasjonen av fire egenskaper som gjør en diamant til en diamant. Kvaliteten på hver av C-ene er avgjørende for verdien på diamanten, og dermed en viktig pekepinn å ha med seg når man er på diamantjakt.

De fire C-ene står for:

Carat – vekt
Colour – farge
Clarity – klarhet/renhet
Cut – slip

Carat
Vekten (og dermed også størrelsen) måles i carat. En carat tilsvarer 0,2 gram – og jo større diamanten er, jo mer sjelden og desto dyrere er den. En diamant på 1 carat er derfor mer verdt enn to diamanter av lik kvalitet på 0,5 carat til sammen.

Colour
Den vanligste diamantfargen er klar farge, eller rett og slett mangel på farge. Jo klarere en diamant er, jo mer er den verdt. Klare diamanter, som også kalles hvite diamanter, defineres på en skala fra D til Z, der D er den klareste hvithetsgraden – såkalt «usedvanlig hvit». Jo lenger ned på denne skalaen man går, jo gulere er diamanten; kvalitet Z kalles «tonet».

Top Wesselton brukes av Tesori Diamanter

Gulskjæret i diamanter kommer av at diamanten, som er av ren karbon, inneholder ørsmå bestanddeler av nitrogen. Mer nitrogen betyr mer gulskjær – og det er verdt å nevne det litt artige faktum at dersom gulskjæret går forbi kvalitet Z, altså har mer gulskjær, går diamanten over i en annen kategori, nemlig «fancy», og defineres fra det som en svært sjelden og dyr diamant.

Fargediamanter, eller «fancy» diamanter, finnes også i for eksempel blå, grønn og rød/rosa. Det er blant fargediamantene du finner de dyreste edelstenene, slik som Marsrosa som jeg har skrevet om her. Mens gulfargede diamanter har spor av nitrogen i seg, har blå diamanter spor av grunnstoffet bor. Rosa og røde diamanter skyldes variasjoner av krystallstrukturen.

Clarity
Nesten alle diamanter inneholder rester av ukrystallisert karbon. De fleste av disse partiklene er ikke synlig for det blotte øye. Partiklene kalles inneslutninger, og det er vel åpenbart: jo færre inneslutninger, dess bedre kvalitet på diamanten.

VS1-VS2 brukes hos Tesori Diamanter

 

Cut
Slipet av diamanten er det eneste av de fire C-ene som ikke er bestemt fra naturens side. Det er fagmannen og bare fagmannen som har ansvar for slipingen. Diamanter slipes i henhold til en matematisk formel. Det vanligste slipet for diamanter er briljantslip, og en ferdig briljantslipt diamant har 57 fasetter (flater), og får med det fram det ypperste av briljans og fargespill i diamanten.

Andre klassiske slip er prinsesse, dråpe, navette, baguette og smaragd.

Et dårlig slip kan ha dramatiske konsekvenser for utseendet på en diamant. Dårlig slip betyr dårlig symmetri og tilsvarende dårlig evne til å reflektere lyset. Uten lys og brillianse vil diamanten oppfattes som flat og kjedelig, og gjerne mindre enn den egentlig er. Har du først sett en godt slipt diamant, så vet du virkelig hva brillianse er!

 

tt