Diamantskolen: Oppstandelsen

Jeg har skrevet tidligere om diamantenes opprinnelse, og hvordan de blir til i jordens indre. Det er selvsagt at det er klin umulig for oss å lage kilometerlange gruvesjakter – derfor er det så fint at vi har noe som heter vulkaner.

Vulkanene er nemlig diamantenes heis opp til overflaten. Under vulkaner er det nemlig en gulrotliknende «pipe» som er fylt opp med vulkansk stein, som inneholder fragmenter fra mantelen. I de tilfeller der vulkanens piper er dypere enn 150-200 kilometer, kalles disse pipene kimberlittpiper – og det er kimberlitten som frakter diamantene opp til overflaten.

Kimberlittpipe

Kimberlitt er en svakt magnetisk bergart, og er oppkalt etter gruvestedet Kimberly i Sør Afrika, der det i 1871 ble oppdaget en kjempediamant, som satte startskuddet for den moderne diamanthistorien. Kimberlitten tar også gjerne med seg andre titaniumrike edelsteiner opp til overflaten, slik som granat, spinell og peridot – og funn av disse steinene er ofte en indikator på at det kan finnes diamanter i nærheten.

En annen viktig faktor for å få diamanter opp til overflaten, er hastigheten på vulkanutbruddet. Hastigheten må ligge på 50 til 100 kilometer i timen, hvis ikke vil diamantene bli ødelagt underveis. Går vulkanstrømmen sakte, vil nemlig diamantene bli forvandlet til grafitt.

Når den diamantbærende magmaen har ført diamanten opp til overflaten, vil erosjon, vann og vind føre diamantene med seg til sekundære leiesteder som elvesand og –grus og gamle strandavsetninger. Sekundære leiesteder er å foretrekke, siden de i motsetning til primære leirsteder – selve vulkanpipen, er lette å komme til.

Sekundært leiested

For supernerdene kan det også være interessant å vite at det i et kimberlittfelt i Juina i Brasil har blitt funnet diamanter som ble dannet mer enn 700 kilometer nede i mantelen. Disse såkalte superdype diamantene er mer ettertraktet for forskere enn for gemmologer, da det ligger (godt beskyttet – diamanten er svært motstandsdyktig mot nedbrytning) metallkorn inne i dem, som for gemmologer blir sett på som urenheter. Forskerne, derimot, ser på diamantene som kapsler med innhold som kan gi flere svar enn de hadde drømt om vedrørende jordas indre.

Og dermed er jeg tilbake på mitt mantra:

Diamanter er ikke bare diamanter.

tt

En tanke om “Diamantskolen: Oppstandelsen

  1. Tilbaketråkk: Diamantskolen: The fabulous four | Tesoribloggen

Legg inn en kommentar