Ekteskapets historie

Hvorfor gifter vi oss egentlig? Hva er det som gir oss denne lysten til å leve sammen i ekteskap – i 2012? Jeg har ikke svaret. Det er i hvert fall en romantisk luv over denne i utgangspunktet nokså uromantiske skikken. Her er i hvert fall det historiske aspektet:

Eller, hele historien kan jeg dessverre ikke fortelle, for ekteskap har vært en institusjon i flere tusen år. Ekteskapet og normene rundt det har forandret seg veldig mye i løpet av disse årene. I det nye testamentet kan man f.eks. lese at verken Paulus eller Jesus forbød flerkoneri, og i norrøne Norge hadde mektige menn gjerne flere koner (friller). Harald Hårfagre (ca. 848–933), for eksempel, var kjent for å ha svært mange friller. Frillene hadde en status som noe midt mellom elskerinne og «ekstrakone». De var ikke slaver eller såkalte haremskvinner, men ofte ressurssterke personer fra samme sosiale klasse som mannen. Barn av friller kunne faktisk ha samme arverett etter faren som «ektefødte» barn. I norsk historie fins det også flere eksempler på at frillebarn ble konger.

 

Før 1900-tallet
Den første nedskrevne loven om ekteskap i Norge er Gulatingsloven fra ca. 1260. Her blir giftemål primært omtalt som kvinnekaup – altså konehandel; en forhandling mellom familier (menn).

kontraktinngåelse aka giftemål

Fram til middelalderen kunne man i prinsippet gifte seg hvor som helst, og hvordan man ville, siden ekteskapet kun ble sett på som en juridisk avtale mellom mann og kone (eller deres familier, altså). Ekteskap var oftere basert på praktiske og økonomiske grunner enn av kjærlighet.

I løpet av middelalderen ble imidlertid kirken mer og mer involvert, og de tok etter hvert over det seremonielle – og ikke minst kontrollen over menneskenes samliv. Kristendommen ble innført i Norge i 1030, og etter kristendommens inntog ble det mer og mer vanlig med kirkelig vigsel. Med kirken kom også monogamiet i større grad, og det ble forbudt med sex utenfor ekteskapet.

Reformasjonen kom til Norge i 1536, og i 1589 ble det gjort til vilkår at ekteskap var gyldig stiftet i kirken.

Martin Luther – reformasjonens mann

Reformasjonen bidro også til du i deler av Norge kunne straffeforfølges dersom du brøt dine ekteskapelige plikter/hadde sex utenfor ekteskapet. Plutselig kunne man bli straffet med gapestokk eller fengsel – eller i beste fall bot. Her ble menn og kvinner straffet på lik linje, men dersom det ble barn av de utenomekteskapelige hurlumheiene, var det kvinnen som måtte leve med dette barnet – og da også høyst sannsynlig bli utstøtt av det gode selskap. Andelen barne- og fosterdrap var av den grunn dessverre meget høy på 1600- og 1700-tallet.

Opplysningstiden bidro «heldigvis» til at det i 1763 ble pålagt for fedre å betale for «uekte» barn. Det var imidlertid ingen ordning på det, så det hjalp dessverre svært få mødre.
Snaue hundre år etter reformasjonen, i 1687, kom kong Christian Vs Norske Lov, som fastsatte vilkårene for ekteskapsinngåelse. Denne loven var gjeldende fram til vi fikk vår egen lov i 1918.

Fra slutten av 1700-tallet/begynnelsen av 1800-tallet kom lidenskap på moten, og «allianseekteskap» ble mer vanlig. Det gikk altså an å velge make i større grad enn tidligere. Økonomi og klasse var imidlertid en viktigere faktor enn kjærlighet, og ekteskapet var fortsatt en kontrakt mellom menn; kvinnen ble sjelden hørt med mindre hun ville det samme som faren sin.

Brudeferden i Hardanger av Tidemand og Gude. Romantisk og flott, men dette er mest sannsynlig også et allianseekteskap.

 

1900-tallet og fram til i dag
1900-tallet har satt standarden for ekteskapsformen slik vi kjenner den i dag. Mye av moralsynet vi har i Norge i dag, ble også formet i denne perioden. Stemmeretten ble innført etter hvert for begge kjønn, og selvstendighet ble sakte men sikkert mer akseptert og verdsatt. Ekteskap basert på kjærlighet ble litt mer normalt, og fenomenet dating gjorde sitt inntog på 1920-tallet.

Fram til 1960 var de fleste i Norge bundet til nærmiljøet, og man tok i større grad til takke med «nabogutten». Siden økonomien også var nokså vanskelig på denne tiden, var det tryggeste man kunne gjøre å gifte seg – og forbli gift av økonomiske årsaker og av hensyn til barna. Fortsatt spilte økonomi og fornuft til dels en større rolle enn kjærlighet.

På 1960- og 70-tallet ble sex før ekteskap og samboerskap mer vanlig. Kommunikasjonsformene ble også ytterligere utviklet, med TV, radio og bil, og dette sammen med at økonomien ble sterkere, gjorde folk friere til å reise rundt i landet og i verden for å blant annet utdanne seg, jobbe – eller finne en make. Kjærlighet mellom homofile og lesbiske ble i tillegg bittelitt mer akseptert, og samtidig som den nye ekteskapsloven kom i 1972 (endret for første gang siden 1918), der blant annet samboerskap ble tillatt, ble også forbudet mot homofili avskaffet.

I 1993 kom partnerskapsloven, som en parallell til ekteskapsloven, en lov som likestilte lesbiske og homofile par med heterofile, gifte par når det kom til arv, formueforhold, skatt og forsikring. Felles ekteskapslov, som likestiller heterofile, homofile og lesbiske, fikk vi ikke før i 2009. Kirken har imidlertid ikke akseptert dette, og lar ikke homofile og lesbiske få gifte seg i kirken.

Ifølge SSB lever 67 prosent av den norske befolkning i samliv per 2011. Ett av fire par er samboere, mens resten er gifte. Ulempen med samboerskap versus det å være gift, er at det aldri har blitt innført noen lov for denne boformen. Samboere oppfordres til å inngå juridiske kontrakter, men ifølge DNB og Ispos MMI, har kun en av fem samboerpar skrevet samboeravtale, mens kun 13 prosent har skrevet testament. Gjør man alt riktig, vil man som samboer kunne få like rettigheter som gifte.

Det er ulike grunner til hvorfor man gifter seg anno 2012. For noen er det religion, for andre er det tradisjon – og for andre igjen er det kanskje en blanding av disse. En markering av at du har truffet den du elsker, er det i hvert fall i de fleste tilfellene.

Og en ting er i hvert fall sikkert: I 2012 har vi mer valgfrihet enn noen sinne. Om man velger å gifte seg eller ikke, er opp til hver enkelt, men hvis du skal gifte deg, vet du i hvert fall hvor du finner forlovelsesringer, gifteringer - og gaver :-)

tt

2 tanker om “Ekteskapets historie

Legg inn en kommentar