GIA-sertifikat

 

Gemological Institute of America, altså GIA, er det mest anerkjente diamantsertifiseringsinstituttet i verden, og GIA-sertifikatet er med det verdens mest anerkjente diamantsertifikat. GIA er instituttet som blant annet står bak fargeskalaen fra D-Z (altså River til Cape) og skalaen fra Flawless til P3/I3, som jeg har skrevet om her. Det er også her det utdannes flest og best gemmologer i verden.

GIA-serienummeret lasergraveres inn i selve diamanten. Blir du tilbudt en diamant, eller får en i gave, og vil være sikker på at denne er skikkelig, kan du finne serienummeret på rondisten til diamanten (altså på «kanten» – se bildet over). Dette nummeret skriver du inn på GIAs nettside, sammen med diamantens carat, og da vil all informasjon om din diamant komme fram på siden, slik som vist under:

I tillegg til GIA, leverer blant annet også disse instituttene diamantsertifisering:
American Gem Society (AGS),
The Diamong High Council – Hoge Raad Diamante (HRD),
The International Gemological Institute (IGI),
European Gemological Laboratory
 (EGL)

Tesori Diamanter bruker imidlertid kun diamanter med GIA-sertifikat – det følger med GIA-sertifikat for alle våre diamanter over 0,25ct. Kjøper du en GIA-sertifisert diamant kan du nemlig være sikker på at opplysningene på sertifikatet er 100 % riktig. Dette gjelder også for HRD-sertifiserte diamanter, men utover det er nok de fleste av de overnevnte litt for «snille». Får du for eksempel et EGL-sertifikat på en diamant, er sjansen stor for at de kan oppgi fargegraden G (Top Wesselton) på en diamant som i virkeligheten er H (Wesselton). Her kan du se et eksempel på det, fra Gullsmedforbundets tidsskrift «Gull & Ur».

Under en vurdering hos GIA blir diamanten vurdert av opp til åtte gemmologer. De fire C-ene (klarhet, carat, farge og slip) er hovedkriteriene for vurderingen. Diamantene som velges ut til GIA-sertifisering er fra spesielt utvalgte sliperier med høy kvalitet i produksjonen. Dette, i tillegg til at det er en svært omfattende prosess å vurdere hver enkelt diamant, gjør diamantene dyrere – men ikke minst mer verdifulle.

Sånn ser et typisk GIA-sertifikat som du får sammen med diamanter over 0,25ct hos Tesori Diamanter

For de aller fleste er et diamantkjøp ett av de dyreste og kanskje mest skremmende kjøpene de gjør – og noe som ikke gjøres så ofte i livet.

Mitt råd til deg er derfor: Velg diamantkvalitet med omhu.

tt

Forskjellige jenter – forskjellige former

Det finnes mange slags jenter, det finnes mange slags smykker – og det finnes mange slags diamantformer. Selv om vi i Tesori Diamanter har ganske god peiling på alle tre temaene, er det kanskje det siste vi kan mest om.

Diamantslip og -form er i utgangspunktet to litt forskjellige ting. Formen handler mest om omrisset på steinen, mens slipet handler om fasettene i steinen – hvordan de slipes i forhold til hverandre for å oppnå best og mest mulig briljans. Det er de forskjellige slipene jeg konsentrerer meg om her.

Jeg har skrevet litt om cut/slip tidligere her på bloggen, men jeg kommer til å skrive mer om anatomi, symmetri og GIA-sertifikat, spesielt for briljantslipet, senere.

Det runde diamantslipet – det aller vanligste. Over 75 % av diamantene som selges i dag er rund briljant.

For det er nemlig briljantslipet, med den runde, klassiske diamantformen, som er den det mest vanlige og kjøpte diamantslipet. Det er ikke så rart, faktisk, for det er dette slipet som er det mest proporsjonert ideelle – det som får fram mest og best lys og briljans. Det er også på grunn av sistnevnte at den runde diamanten kalles nettopp en briljantslipt diamant. Diamanter slipes i henhold til nøye utviklede matematiske formler, og den briljantslipte diamanten består av 57 fasetter (flater).

Princess cut

Prinsesseslipt diamant, eller princess cut, er det nest mest vanlige slipet i Norge. Det er også et av de slipene som har mest briljans av de firkantede slipene. Prinsesseslipet er rimeligere enn briljantslipet, fordi man får brukt mer av rådiamanten. Prinsesseslipte diamanter er veldig vanlig i rekke-/allianseringer, men de funker også veldig fint som enstensringer – kanskje spesielt siden man får en større stein for pengene.

Smaragdslipt diamant

Smaragdslipte diamanter er, som navnet kanskje tilsier, et slip som ble utviklet for smaragder, og ikke diamanter. Som jeg har skrevet tidligere, er smaragden en ganske hard stein (7,5-8 på MOHs skala). Den er også kjent for å ha en del inneslutninger. Disse to faktorene sammen gjør smaragden ganske sårbår – den kan lett sprekke – og er derfor vanskelig å slipe.

Smaragdslipet, som er rektangulært med kuttede hjørner og «trappefasetter», er altså utviklet med dette som utgangspunkt, og det ble etter hvert klart at også andre steiner enn smaragden kledde dette slipet – og da spesielt diamanten. Sammenliknet med prinsesseslipet vil nok mange hevde at smaragdslipet er mer elegant, men prinsesseslipet har mer brillians, og er dermed penere sånn sett.

Ovalslipt diamant

Ovalslipte diamanter er vel strengt tatt bare en oval form for den briljantslipte, runde diamanten. Dette slipet passer for de som vil ha en diamant litt utenom det vanlige, men som ikke vil miste brilliansen. Det er imidlertid viktig at den er slipt riktig, da det er vanskeligere å oppnå riktig symmetri for en ovalslipt diamant enn en rund. Ovalslipte diamanter får gjerne fingrene til å se lengre og slankere ut, og er for øvrig veldig elegant og klassisk.

Ovalslipte diamanter er en sjeldenhet i vanlige sortiment i Norge, men selve ovalformen er imidlertid veldig vanlig for fargesteiner sittende i midten på såkalte Diana-ringer.

Dråpeslipt diamant

Dråpeslipte, «teardrop» eller pæreslipte diamanter. Kjært barn har mange navn, og denne typen slip er intet unntak. Dråpeslipte diamanter er klassiske, og gir kanskje et mer kongelig preg enn et bling-preg. Dråpeslipte diamanter setter høye krav til kvalitet diamanten og riktig slip; blir «dråpen» feilproporsjonert, er det fare for at det oppstår en mørk flekk i diamanten, slik bildet til høyre viser.

Mange lurer på hvilken vei man skal ha dråpeslipte diamanter. Svaret er at det ikke er noe svar, men det ser ut som de fleste velger å bruke den med «spissen» mot neglene – at dette virker «slankende» på fingrene.

Den grønne diamanten Dresden Green, som tidligere har blitt omtalt på bloggen, er slipt i dråpeform. Det samme er del nummer av fire og ni Cullinandiamanten, Cullinan IV og Cullinan IX. 

Hjerteformet diamant

Hjerteformet diamantslip er superromantisk, men praktisk sett er det bare en dråpeformet diamant med et hakk i toppen. Forutsetningene for riktig slip gjelder også her – god symmetri er alfa og omega også for hjerteformede diamanter.

Navette

Navetteslipte diamanter har en stor fordel: Den ser gjerne større ut enn det den faktisk er. Navetteslipte diamanter (eller marquise, som den også kalles) er en enda smalere versjon av den ovalslipte diamanten, og har dermed de samme forutsetningene med tanke på briljans. Navetteslipte diamanter står gjerne sammen med andre typer slip på en ring – gjerne med en rund, ovalslipt eller prinsesseslipt diamant på hver side av steinen. Den står imidlertid også veldig fint alene.

Radiantslipt diamant

Radiant konkurrerer med prinsesseslipet om å være det slipet med mest briljans av de rektangulære slipene, og har antakelig allerede vunnet. Radiant-slipet er nemlig spesielt utviklet for å være en vinner når det gjelder stil og briljans – og er på en måte en blanding av smaragdslipet og briljantslipet. Til tross for dette er radiant et lite kjent slip her til lands, noe som er synd, siden den er såpass vakker. 70 fasetter bidrar til ekstrembriljans, og er dermed virkelig verdt å sjekke ut for den som er på utkikk etter noe som blir lagt mer en godt merke til.

Asscherslipet

Asscherslipet er et slip som ble funnet opp av Asscher-brødrene i 1902. Asscherslipet er egentlig bare en kvadratisk versjon av smaragdslipet, med de samme «trappefasettene» og kuttede hjørner. Slipet var egentlig ikke noe særlig etterspurt før Aidan i Sex and the City ga Carrie en forlovelsesring med en diamant i asscherslip (ring nummer to, altså – den ringen Carrie fant i bagen til Aidan var en dråpeformet ring med gult gull rundt. Og spør du meg, var den også ganske fin.), og etter dette har slipet blitt særdeles etterspurt spesielt i USA.

Puteslipt diamant

Puteslipet er kanskje det slipet som har blitt brukt lengst, og kan dermed med hell brukes som et symbol for tradisjon. Cullinan II, diamanten som står midt på fronten av Imperial State Crown of Great Britain, er blant annet puteslipt. Navnet kommer rett og slett av at diamanten ser ut som en pute: Den er firkantet med avrundede hjørner og store fasetter. Puteslipte diamanter passer kanskje best på en kongelig krone, men tar seg også ganske så godt ut på en forlovelsesring, helt alene.

Puteformen finner du også igjen i fargestein her, på blant annet røkkvarts-ringen Marrone.

Hvilket slip passer best for deg eller for jenta di?

Rund, prinsesse, smaragd, asscher, navette, oval, radiant, dråpe, hjerte og pute

tt

 

Historiske diamanter: Hope-diamanten

Hope-diamanten er en av de kanskje mest myteomspunne diamantene som finnes, og skal ha vært inspirasjonen til historien om Havets hjerte i filmen Titanic fra 1997.

Hope-diamanten – slik den ser ut i dag, 45,52 carat

Ifølge legenden skal Jean Baptiste Tavernier ha stjålet diamanten fra en statue av hinduguden Rama Sita, og at tyveriet fikk Rama Sita til å forbanne den blå steinen for alltid.

Denne historien skal imidlertid visstnok komme fra eieren Pierre Cartier, som i 1910 fant på historien for å få diamanten til å øke i verdi. Gjennom 300 år har imidlertid brorparten av Hope-diamantens eiere ikke akkurat hatt hellet med seg.

Hope-diamanten ble smuglet ut av India en gang på midten av 1600-tallet. Det var den franske juveleren Jean Baptiste Tavernier som tok den med seg, og ifølge historikere hadde han høyst sannsynlig kjøpt diamanten ulovlig, siden det i motsetning til mye annet denne juveleren kjøpte i India i løpet av årene 1631-1668, ikke fantes dokumenter på akkurat denne steinen. Uansett hvordan han klarte å få tak i diamanten, var det nok ikke særlig sannsynlig at inderne ville ha den i landet sitt; blå er nemlig hinduistdødsguden Yamas farge, og representerer død og fordervelse.

Den blå fargen i Hope-diamanten skyldes mikroskopiske spor av grunnstoffet bor, og blå diamanter er svært sjeldent. Da Hope-diamanten som rådiamant ble smuglet/importert til Europa, veide den 122 carat, men den ble slipt til 67,5 carat i 1673. I 1673 var diamanten i Ludvig 14. sin eie, kjøpt for 893 731 livres, eller rundt 42 millioner kroner, av Tavernier – som i tillegg fikk tittelen Baron etter kjøpet.

Tavernier ble imidlertid senere drept av villhunder i Russland.

Ludvig 16. av Frankrike

Diamanten var i det franske kongehusets eie helt fram til den franske revolusjonen, da en av den franske revolusjons foregangsmenn, Georges Danton, konfiskerte diamanten fra Ludvig 16. Danton fryktet at Ludvig 16. ville bruke juvelene sine til å bestikke Europas kongelige til å igjen komme til makten, og ga dermed ordre om å konfiskere dem. Sent om natten 16. september 1792 ble imidlertid diamanten stjålet av ukjente gjerningsmenn, og den blå diamanten forsvant.

Ludvig 16. ble som kjent halshogd i 1793, samme år som sin kone Marie Antoinette.

Tyveriet har aldri blitt oppklart, men det ryktes om at diamanten ble brukt som bestikkelse fra de franske revolusjonærene til hertugen av Braunschweig, Karl Wilhelm Ferdinand, som ledet de prøyssiske og østerrikske hærene som angrep det revolusjonære Frankrike i 1792. Beslutningen hertugen tok 18. september om å trekke seg uten kamp, kan ifølge ryktene ha en god forklaring.

Tjue år etter tyveriet, dukket det opp tre blå diamanter, presentert av juvelér Daniel Eliason. Selgeren av diamantene var ukjent. Disse diamantene var høyst sannsynlig den samme blå diamanten som ble stjålet fra Ludvig, nå delt i tre. Diamanten ble kjøpt av den engelske kong George 4., som hadde diamanten helt til sin død i 1830. Kong George ble erklært sinnssyk og det viste seg etter hans død at han også hadde opparbeidet seg en masse gjeld, og den blå diamanten måtte tvangsselges fra boet.

Henry Philip Hope – mannen som ga navn til denne berømte diamanten.

Den irske juveleren Henry Phillip Hope var kjøper av diamanten, som ble værende i Hope-familien de neste 71 årene. I løpet av disse årene fikk også diamanten sitt navn. Da Hope-familien i 1902 gikk konkurs, begynte ryktene å svirre rundt den forbannede diamanten – ikke minst på grunn av en rekke mistenkelige dødsfall i familien.

Simon Frankel kjøpte diamanten i 1901, og fikk den over til USA. Her skiftet den eiere en rekke ganger:

Sultan Abdul Hamid

• Jacques Colet kjøpte Hope-diamanten fra Simon Frankel. Han begikk senere selvmord.
• Prins Ivan Kanitovski kjøpte den fra Colet. Han ble drept av russiske revolusjonære.
• Kanitovski lånte bort diamanten til sin elskerinne, som senere ble myrdet – av ham.
• Simon Mencharides (eier av diamanten i 1908), ble drept sammen med sin kone og sine barn.
• Sultan Abdul Hamid kjøpte Hope-diamanten i 1909 og ble styrtet under en revolusjon samme år

 

Familien Cartier fikk i 1910 kjøpt diamanten for tre millioner kroner, en pris som avspeilet diamantens rykte.

Forbannelsen den yngste sønnen i Cartier-familien fant på, som jeg nevnte innledningsvis, viste seg å være fornuftig, for den styrtrike Evalyn Walsh McLean ble fascinert av historien og fikk sin mann Ned til å kjøpe diamanten for 10 millioner kroner i 1911. Ned var eier av Washington Post, og familien var svært rike. I 1919 omkom deres ni år gamle sønn i en bilulykke, og ikke lenge etter ble Ned erklært sinnssyk. Washington Post fikk også økonomiske problemer, og ble tvangssolgt i 1933. Datteren til Ned og Evalyn skal også ha dødd av en overdose, og Evalyn skal selv ha vært avhengig av morfin.

Evalyn Walsh McLean, avbildet med Hope-diamanten rundt halsen

Da Evalyn Walsh McLean døde i 1947, hadde hun såpass stor gjeld at diamanten ble solgt for å dekke kreditorenes krav. Kjøperen her var juveler Harry Winston, som hadde diamanten fram til 1958, da den ble solgt til det nasjonale Smithsonian Institution i Washington – der den står utstilt den dag i dag. Og hvor det er mulig å besøke den.

Hvis man tør.

Det skal også nevnes at postmannen som brakte Hope-diamanten fra Winstons butikk i New York til Smithsonian Institution, senere ble alvorlig skadet i en bilulykke – og i tillegg fikk huset sitt nedbrent.

 

tt

Historiske Diamanter: Dresden Green

Dresden Green, eller Den grønne Dresden, er en grønn diamant på hele 41 carat. Grønne diamanter er svært sjeldne, og denne skal i tillegg være fullstendig flawless – altså uten noen uklarheter i det hele tatt.

Dresden Green er også kjent som diamanten som måtte evakueres to ganger:

Under syvårskrigen 1756-1763 måtte den evakuere til den gamle fjellfestningen Königstein sørøst i Dresden.

The Green Valut: Pretiosensaal (Hall of Treasures) i 1904 – ble ødelagt i 1945

Under andre verdenskrig ble Dresden Green, sammen med andre kulturskatter, igjen brakt i sikkerhet i Königstein. Dermed overlevde den grønne diamanten de alliertes bombeangrep, som vi alle vet fullstendig ødela store deler av byen. Da sovjetiske styrker erobret de østlige delene av Tyskland våren 1945, fant de diamanten og tok den med til Moskva. Der var den helt til 1958, da den kom tilbake til Dresden – og der står den utstilt den dag i dag.

Det andre Golden Fleece-ornamentet – Dresden White er diamanten på toppen

Flaksen under de to krigene kan nok komme av den noe uheldige starten den grønne diamanten hadde. Den var nemlig ikke særlig populær, stakkar. Diamanten ble tilbudt til to monarker, uten å bli solgt: først til Kong George (1741-1727) for £10 000, senere til Frederick Augustus I (1694-1753) for £30 000. Når man har i mente at sistnevnte var en mektig smykkesamler, med et eget hvelv for sine edelstener, er dette meget mystisk.

Frederick Augustus II (1733-1763), også kjent som August II der Starke, ble imidlertid steinens eier, etter å ha kjøpt den av en nederlandsk kjøpmann i 1741 ved Leipzig Fair. Prisen skal ha vært rundt 400 000 Prøyssiske thaler. Frederick Augustus II satte Dresden Green inn i sin Golden Fleece-dekorasjon, senere også sammen med Dresden White, en 49,71ct-diamant. I 1768 ble dekorasjonen demontert, og Dresden Green ble satt inn i et ornament på en hattenål.

Denne hattenålen eksisterer den dag i dag.

Dresden Green slik den ser ut i dag

De gangene hattenålen ikke var i bruk, lå den oppbevart i hvelvet Green Valut (Grünes Gewölbe) – det samme hvelvet som nevnt ovenfor. The Green Valut finnes i vestre del av Dresden Castle, og fungerer i dag som museum. Her ligger fortsatt Dresden Green, sammen med en stor smykkesamling, og der har den ligget hele tiden, med unntak av tiden da den lå i sikkerhet i Köningstein, da den ble oppbevart i Moskva – og i 2000 da den tok seg en tur over havet og var utstilt hos Harry Winston Jewelers på 5th Avenue i New York, og på The Smithsonian Institution i Washington DC, der den var utstilt i Harry Winston-paviljongen sammen med Hope-diamanten (som jeg sikkert kommer til å skrive om senere). 

Diamanter er ikke bare diamanter: De får deg også til å skrive rekordlange setninger.

 

tt

Diamantskolen: The fabulous four

 

La meg presentere de fire fineste og gjeveste edelstenene: Diamanten, safiren, rubinen og smaragden!

Som yngst av fire søsken har jeg lært følgende: Den som er størst går først. Derfor begynner vi med diamanten. Diamanten har jeg skrevet en del om tidligere i diamantskolen, så jeg skal derfor ikke bruke så mye tid på den.

 Diamanten er edelstenenes konge; den mest ettertraktede av alle. Diamanten har en hardhet på 10 på Mohs skala, og er den hardeste edelstenen som finnes. Historisk har man bevis for utvinning av diamanter så tidlig som for over 4 000 år siden, i India, men det var først i 1456 interessen våknet for steinen – da Louis de Berqueur oppdaget hva sliping faktisk gjør med en diamant. India sto for omtrent all diamantvirksomhet helt til slutten av 1700-tallet, da det ble gjort funn i blant annet Brasil, før startskuddet for den moderne diamantindustrien gikk ved funn av diamanter i tidligere nevnte Kimberley i Sør-Afrika.

Safiren er en av de fire mest verdifulle edelstenene. Safiren er en versjon av mineralet korund, og spor av grunnstoffer som jern, krom og titan gir korunden en blå, gul, rosa, purpur, oransje eller grønn farge. Det er den blå fargen vi kjenner best og som er mest ettertraktet,

Safir har en hardhet på Mohs skala på 9,0, og det eneste som kan ripe i den er andre safirer/rubiner eller diamanter. Safirer er dermed en meget egnet smykkestein.og det er kanskje den dypblå safiren som er vakrest.

Rubinen er, etter diamanten, den aller dyreste edelstenen. Rubin kan i tillegg være dyrere enn diamanten, dersom den er av ypperste kvalitet. Rubinen er i likhet med safiren er versjon av mineralet korund – den eneste forskjellen er at rubinen får sin farge fra små mengder krom. Fargen, som er dyp rød og veldig, veldig vakker, måles i intensitet, og de ypperste eksemplarene av rubin har farge som dueblod.

Rubinen har i likhet med safir en hardhet på 9,0 (Mohs skala), og sånn sett burde den ha hatt større plass i norske smykkeskrin enn den faktisk har – rubinen er en undervurdert edelstein her til lands, spør du meg.

Smaragd er kanskje den edelstenen flest forbinder med Egypt, og det er ikke uten grunn – det er nemlig bevist at smaragd ble brukt i smykker i Egypt så tidlig som 1 800 f.kr. Kvaliteten på disse smaragdene var imidlertid ikke høy. Smaragder i smykkekvalitet finnes i Afghanistan, Brasil, Madagaskar, Pakistan, Zambia og Colombia.

Sistnevnte land har dokumentert smaragdforekomster allerede på 1500-tallet, da spanjolene kom til Sør-Amerika. Utfallet av dette besøket er imidlertid en del av verdens dystre historie, og dette lar jeg foreløpig ligge. Uansett finnes det fortsatt smaragdforekomster i Colombia, som et av de viktigste landene for denne typen edelstein; over 90 % av verdens smaragder kommer herfra.

Det er faktisk også funnet smaragder i Norge – ved Minnesund ble det drevet gruvedrift etter smaragder fra 1899 til 1909, og man kan fortsatt reise på utflukt til Minnesund for å lete etter smaragder utenfor gruvene.

Kanskje du er heldig og finner en smaragd i vannkanten ved Mjøsa i sommer?

Hvilken er din favorittedelsten?

 

 

tt