Reell diamantstørrelse

Diamonds

Hvor stor er egentlig en 1 carat stor diamant? Og hvor stor forskjell er det på 0,40 carat og 0,50 carat? Dette er spørsmål vi ofte får, og som jeg her skal gjøre et forsøk på å svare ganske så pedagogisk på.

Carat er lik diamantens vekt (1 carat = 0,2 gram). Og like mye som at en persons størrelse ikke kan gjettes ved å bare vite en persons vekt, kan heller ikke diamantens størrelse nødvendigvis måles ved hjelp av diamantens vekt/carat. Det er flere indikatorer som må tas hensyn til, og den viktigste er hvordan diamanten er slipt.

Diameteren på diamanten finner du ved å måle på tvers av diamanten på oversiden, fra tupp til tupp.

Hos Tesori Diamanter er det mest briljantslip (den runde) det går i. Jeg tar utgangspunkt i det, og forutsetningen om at diamanten er perfekt slipt. Ved hjelp av tabellen under kan du da, ved å måle på tvers over toppen av diamanten, finne ut hvor stor diamanten er, sett ovenfra:

størrelse

Dette er de mest vanlige størrelsene vi selger hos Tesori Diamanter. Ved hjelp av denne tabellen kan du altså få en slags indikator på diamantstørrelsen.

diamantstørrelse

Og til slutt et lite tips: Dersom det er økonomien som bestemmer om du skal gå opp eller ned i carat, ville jeg i stedet for størrelse latt kvaliteten på diamanten bestemme. Les om de fire C-ene her, og husk på at jo bedre diamanten er, jo større virker den – og jo mer skinner den.

Og ting som skinner er det som vinner ;)

tt

 

Ikke glem smykkene!

Når man tenker på hvor mange som i disse dager nivasker hjemmene sine, hvor ofte man dusjer og hvor ofte man vasker klærne sine, er det litt rart å tenke på hvor sjelden man faktisk vasker smykkene sine. Smykker, i hvert fall ringer, sitter på kroppen nesten hele tiden, og blir selvfølgelig noe preget av det. Det er kjent at gull blir matt over tid – men har du noen gang tenkt over diamanten? Den funkler kanskje ikke så mye nå som da du fikk den?

Diamanter trekker til seg fett som en magnet, og kan fort bli matte og miste glansen. Dette gjelder spesielt for de som verken tar av seg ringen under trening, i dusjen, eller ved matlaging eller hagearbeid. I tillegg kommer parfyme, kremer, shampo etc. som også påvirker diamanten.

For diamanter er løsningen svært enkel, heldigvis. Alt du trenger er litt vann, en gammel (men ren) tannbørste og litt Zalo – og vips, så er diamantene skinnende blanke igjen.

Gullet trenger også pleie, og blir også penere ved hjelp av Zalo og vann. Alle som bestiller smykker hos Tesori Diamanter får med seg en pusseklut fra Hagerty, som vi anbefaler alle å benytte seg av. Ringer vil imidlertid få riper i seg etterhvert, da ringer er det smykket som er mest utsatt for slitasje. Smykker i hvitt gull er rhodinerte, hvilket betyr at det er lagt et ekstra belegg av rhodium utenpå gullet for å få en ekstra blank og hvit overflate. Dette rhodiumet vil etterhvert slites av, så smykker i hvitt gull blir nok noe fortere slitt enn smykker i gult gull.

Sender du imidlertid smykkene dine til rhodinering hos gullsmeden, vil de se som nye ut når du får dem tilbake. Og det er den absolutt billigste måten å få nye smykker på ;-)

 

God julevask!

 

tt

 

GIA-sertifikat

 

Gemological Institute of America, altså GIA, er det mest anerkjente diamantsertifiseringsinstituttet i verden, og GIA-sertifikatet er med det verdens mest anerkjente diamantsertifikat. GIA er instituttet som blant annet står bak fargeskalaen fra D-Z (altså River til Cape) og skalaen fra Flawless til P3/I3, som jeg har skrevet om her. Det er også her det utdannes flest og best gemmologer i verden.

GIA-serienummeret lasergraveres inn i selve diamanten. Blir du tilbudt en diamant, eller får en i gave, og vil være sikker på at denne er skikkelig, kan du finne serienummeret på rondisten til diamanten (altså på «kanten» – se bildet over). Dette nummeret skriver du inn på GIAs nettside, sammen med diamantens carat, og da vil all informasjon om din diamant komme fram på siden, slik som vist under:

I tillegg til GIA, leverer blant annet også disse instituttene diamantsertifisering:
American Gem Society (AGS),
The Diamong High Council – Hoge Raad Diamante (HRD),
The International Gemological Institute (IGI),
European Gemological Laboratory
 (EGL)

Tesori Diamanter bruker imidlertid kun diamanter med GIA-sertifikat – det følger med GIA-sertifikat for alle våre diamanter over 0,25ct. Kjøper du en GIA-sertifisert diamant kan du nemlig være sikker på at opplysningene på sertifikatet er 100 % riktig. Dette gjelder også for HRD-sertifiserte diamanter, men utover det er nok de fleste av de overnevnte litt for «snille». Får du for eksempel et EGL-sertifikat på en diamant, er sjansen stor for at de kan oppgi fargegraden G (Top Wesselton) på en diamant som i virkeligheten er H (Wesselton). Her kan du se et eksempel på det, fra Gullsmedforbundets tidsskrift «Gull & Ur».

Under en vurdering hos GIA blir diamanten vurdert av opp til åtte gemmologer. De fire C-ene (klarhet, carat, farge og slip) er hovedkriteriene for vurderingen. Diamantene som velges ut til GIA-sertifisering er fra spesielt utvalgte sliperier med høy kvalitet i produksjonen. Dette, i tillegg til at det er en svært omfattende prosess å vurdere hver enkelt diamant, gjør diamantene dyrere – men ikke minst mer verdifulle.

Sånn ser et typisk GIA-sertifikat som du får sammen med diamanter over 0,25ct hos Tesori Diamanter

For de aller fleste er et diamantkjøp ett av de dyreste og kanskje mest skremmende kjøpene de gjør – og noe som ikke gjøres så ofte i livet.

Mitt råd til deg er derfor: Velg diamantkvalitet med omhu.

tt

Forskjellige jenter – forskjellige former

Det finnes mange slags jenter, det finnes mange slags smykker – og det finnes mange slags diamantformer. Selv om vi i Tesori Diamanter har ganske god peiling på alle tre temaene, er det kanskje det siste vi kan mest om.

Diamantslip og -form er i utgangspunktet to litt forskjellige ting. Formen handler mest om omrisset på steinen, mens slipet handler om fasettene i steinen – hvordan de slipes i forhold til hverandre for å oppnå best og mest mulig briljans. Det er de forskjellige slipene jeg konsentrerer meg om her.

Jeg har skrevet litt om cut/slip tidligere her på bloggen, men jeg kommer til å skrive mer om anatomi, symmetri og GIA-sertifikat, spesielt for briljantslipet, senere.

Det runde diamantslipet – det aller vanligste. Over 75 % av diamantene som selges i dag er rund briljant.

For det er nemlig briljantslipet, med den runde, klassiske diamantformen, som er den det mest vanlige og kjøpte diamantslipet. Det er ikke så rart, faktisk, for det er dette slipet som er det mest proporsjonert ideelle – det som får fram mest og best lys og briljans. Det er også på grunn av sistnevnte at den runde diamanten kalles nettopp en briljantslipt diamant. Diamanter slipes i henhold til nøye utviklede matematiske formler, og den briljantslipte diamanten består av 57 fasetter (flater).

Princess cut

Prinsesseslipt diamant, eller princess cut, er det nest mest vanlige slipet i Norge. Det er også et av de slipene som har mest briljans av de firkantede slipene. Prinsesseslipet er rimeligere enn briljantslipet, fordi man får brukt mer av rådiamanten. Prinsesseslipte diamanter er veldig vanlig i rekke-/allianseringer, men de funker også veldig fint som enstensringer – kanskje spesielt siden man får en større stein for pengene.

Smaragdslipt diamant

Smaragdslipte diamanter er, som navnet kanskje tilsier, et slip som ble utviklet for smaragder, og ikke diamanter. Som jeg har skrevet tidligere, er smaragden en ganske hard stein (7,5-8 på MOHs skala). Den er også kjent for å ha en del inneslutninger. Disse to faktorene sammen gjør smaragden ganske sårbår – den kan lett sprekke – og er derfor vanskelig å slipe.

Smaragdslipet, som er rektangulært med kuttede hjørner og «trappefasetter», er altså utviklet med dette som utgangspunkt, og det ble etter hvert klart at også andre steiner enn smaragden kledde dette slipet – og da spesielt diamanten. Sammenliknet med prinsesseslipet vil nok mange hevde at smaragdslipet er mer elegant, men prinsesseslipet har mer brillians, og er dermed penere sånn sett.

Ovalslipt diamant

Ovalslipte diamanter er vel strengt tatt bare en oval form for den briljantslipte, runde diamanten. Dette slipet passer for de som vil ha en diamant litt utenom det vanlige, men som ikke vil miste brilliansen. Det er imidlertid viktig at den er slipt riktig, da det er vanskeligere å oppnå riktig symmetri for en ovalslipt diamant enn en rund. Ovalslipte diamanter får gjerne fingrene til å se lengre og slankere ut, og er for øvrig veldig elegant og klassisk.

Ovalslipte diamanter er en sjeldenhet i vanlige sortiment i Norge, men selve ovalformen er imidlertid veldig vanlig for fargesteiner sittende i midten på såkalte Diana-ringer.

Dråpeslipt diamant

Dråpeslipte, «teardrop» eller pæreslipte diamanter. Kjært barn har mange navn, og denne typen slip er intet unntak. Dråpeslipte diamanter er klassiske, og gir kanskje et mer kongelig preg enn et bling-preg. Dråpeslipte diamanter setter høye krav til kvalitet diamanten og riktig slip; blir «dråpen» feilproporsjonert, er det fare for at det oppstår en mørk flekk i diamanten, slik bildet til høyre viser.

Mange lurer på hvilken vei man skal ha dråpeslipte diamanter. Svaret er at det ikke er noe svar, men det ser ut som de fleste velger å bruke den med «spissen» mot neglene – at dette virker «slankende» på fingrene.

Den grønne diamanten Dresden Green, som tidligere har blitt omtalt på bloggen, er slipt i dråpeform. Det samme er del nummer av fire og ni Cullinandiamanten, Cullinan IV og Cullinan IX. 

Hjerteformet diamant

Hjerteformet diamantslip er superromantisk, men praktisk sett er det bare en dråpeformet diamant med et hakk i toppen. Forutsetningene for riktig slip gjelder også her – god symmetri er alfa og omega også for hjerteformede diamanter.

Navette

Navetteslipte diamanter har en stor fordel: Den ser gjerne større ut enn det den faktisk er. Navetteslipte diamanter (eller marquise, som den også kalles) er en enda smalere versjon av den ovalslipte diamanten, og har dermed de samme forutsetningene med tanke på briljans. Navetteslipte diamanter står gjerne sammen med andre typer slip på en ring – gjerne med en rund, ovalslipt eller prinsesseslipt diamant på hver side av steinen. Den står imidlertid også veldig fint alene.

Radiantslipt diamant

Radiant konkurrerer med prinsesseslipet om å være det slipet med mest briljans av de rektangulære slipene, og har antakelig allerede vunnet. Radiant-slipet er nemlig spesielt utviklet for å være en vinner når det gjelder stil og briljans – og er på en måte en blanding av smaragdslipet og briljantslipet. Til tross for dette er radiant et lite kjent slip her til lands, noe som er synd, siden den er såpass vakker. 70 fasetter bidrar til ekstrembriljans, og er dermed virkelig verdt å sjekke ut for den som er på utkikk etter noe som blir lagt mer en godt merke til.

Asscherslipet

Asscherslipet er et slip som ble funnet opp av Asscher-brødrene i 1902. Asscherslipet er egentlig bare en kvadratisk versjon av smaragdslipet, med de samme «trappefasettene» og kuttede hjørner. Slipet var egentlig ikke noe særlig etterspurt før Aidan i Sex and the City ga Carrie en forlovelsesring med en diamant i asscherslip (ring nummer to, altså – den ringen Carrie fant i bagen til Aidan var en dråpeformet ring med gult gull rundt. Og spør du meg, var den også ganske fin.), og etter dette har slipet blitt særdeles etterspurt spesielt i USA.

Puteslipt diamant

Puteslipet er kanskje det slipet som har blitt brukt lengst, og kan dermed med hell brukes som et symbol for tradisjon. Cullinan II, diamanten som står midt på fronten av Imperial State Crown of Great Britain, er blant annet puteslipt. Navnet kommer rett og slett av at diamanten ser ut som en pute: Den er firkantet med avrundede hjørner og store fasetter. Puteslipte diamanter passer kanskje best på en kongelig krone, men tar seg også ganske så godt ut på en forlovelsesring, helt alene.

Puteformen finner du også igjen i fargestein her, på blant annet røkkvarts-ringen Marrone.

Hvilket slip passer best for deg eller for jenta di?

Rund, prinsesse, smaragd, asscher, navette, oval, radiant, dråpe, hjerte og pute

tt

 

Historiske diamanter: Hope-diamanten

Hope-diamanten er en av de kanskje mest myteomspunne diamantene som finnes, og skal ha vært inspirasjonen til historien om Havets hjerte i filmen Titanic fra 1997.

Hope-diamanten – slik den ser ut i dag, 45,52 carat

Ifølge legenden skal Jean Baptiste Tavernier ha stjålet diamanten fra en statue av hinduguden Rama Sita, og at tyveriet fikk Rama Sita til å forbanne den blå steinen for alltid.

Denne historien skal imidlertid visstnok komme fra eieren Pierre Cartier, som i 1910 fant på historien for å få diamanten til å øke i verdi. Gjennom 300 år har imidlertid brorparten av Hope-diamantens eiere ikke akkurat hatt hellet med seg.

Hope-diamanten ble smuglet ut av India en gang på midten av 1600-tallet. Det var den franske juveleren Jean Baptiste Tavernier som tok den med seg, og ifølge historikere hadde han høyst sannsynlig kjøpt diamanten ulovlig, siden det i motsetning til mye annet denne juveleren kjøpte i India i løpet av årene 1631-1668, ikke fantes dokumenter på akkurat denne steinen. Uansett hvordan han klarte å få tak i diamanten, var det nok ikke særlig sannsynlig at inderne ville ha den i landet sitt; blå er nemlig hinduistdødsguden Yamas farge, og representerer død og fordervelse.

Den blå fargen i Hope-diamanten skyldes mikroskopiske spor av grunnstoffet bor, og blå diamanter er svært sjeldent. Da Hope-diamanten som rådiamant ble smuglet/importert til Europa, veide den 122 carat, men den ble slipt til 67,5 carat i 1673. I 1673 var diamanten i Ludvig 14. sin eie, kjøpt for 893 731 livres, eller rundt 42 millioner kroner, av Tavernier – som i tillegg fikk tittelen Baron etter kjøpet.

Tavernier ble imidlertid senere drept av villhunder i Russland.

Ludvig 16. av Frankrike

Diamanten var i det franske kongehusets eie helt fram til den franske revolusjonen, da en av den franske revolusjons foregangsmenn, Georges Danton, konfiskerte diamanten fra Ludvig 16. Danton fryktet at Ludvig 16. ville bruke juvelene sine til å bestikke Europas kongelige til å igjen komme til makten, og ga dermed ordre om å konfiskere dem. Sent om natten 16. september 1792 ble imidlertid diamanten stjålet av ukjente gjerningsmenn, og den blå diamanten forsvant.

Ludvig 16. ble som kjent halshogd i 1793, samme år som sin kone Marie Antoinette.

Tyveriet har aldri blitt oppklart, men det ryktes om at diamanten ble brukt som bestikkelse fra de franske revolusjonærene til hertugen av Braunschweig, Karl Wilhelm Ferdinand, som ledet de prøyssiske og østerrikske hærene som angrep det revolusjonære Frankrike i 1792. Beslutningen hertugen tok 18. september om å trekke seg uten kamp, kan ifølge ryktene ha en god forklaring.

Tjue år etter tyveriet, dukket det opp tre blå diamanter, presentert av juvelér Daniel Eliason. Selgeren av diamantene var ukjent. Disse diamantene var høyst sannsynlig den samme blå diamanten som ble stjålet fra Ludvig, nå delt i tre. Diamanten ble kjøpt av den engelske kong George 4., som hadde diamanten helt til sin død i 1830. Kong George ble erklært sinnssyk og det viste seg etter hans død at han også hadde opparbeidet seg en masse gjeld, og den blå diamanten måtte tvangsselges fra boet.

Henry Philip Hope – mannen som ga navn til denne berømte diamanten.

Den irske juveleren Henry Phillip Hope var kjøper av diamanten, som ble værende i Hope-familien de neste 71 årene. I løpet av disse årene fikk også diamanten sitt navn. Da Hope-familien i 1902 gikk konkurs, begynte ryktene å svirre rundt den forbannede diamanten – ikke minst på grunn av en rekke mistenkelige dødsfall i familien.

Simon Frankel kjøpte diamanten i 1901, og fikk den over til USA. Her skiftet den eiere en rekke ganger:

Sultan Abdul Hamid

• Jacques Colet kjøpte Hope-diamanten fra Simon Frankel. Han begikk senere selvmord.
• Prins Ivan Kanitovski kjøpte den fra Colet. Han ble drept av russiske revolusjonære.
• Kanitovski lånte bort diamanten til sin elskerinne, som senere ble myrdet – av ham.
• Simon Mencharides (eier av diamanten i 1908), ble drept sammen med sin kone og sine barn.
• Sultan Abdul Hamid kjøpte Hope-diamanten i 1909 og ble styrtet under en revolusjon samme år

 

Familien Cartier fikk i 1910 kjøpt diamanten for tre millioner kroner, en pris som avspeilet diamantens rykte.

Forbannelsen den yngste sønnen i Cartier-familien fant på, som jeg nevnte innledningsvis, viste seg å være fornuftig, for den styrtrike Evalyn Walsh McLean ble fascinert av historien og fikk sin mann Ned til å kjøpe diamanten for 10 millioner kroner i 1911. Ned var eier av Washington Post, og familien var svært rike. I 1919 omkom deres ni år gamle sønn i en bilulykke, og ikke lenge etter ble Ned erklært sinnssyk. Washington Post fikk også økonomiske problemer, og ble tvangssolgt i 1933. Datteren til Ned og Evalyn skal også ha dødd av en overdose, og Evalyn skal selv ha vært avhengig av morfin.

Evalyn Walsh McLean, avbildet med Hope-diamanten rundt halsen

Da Evalyn Walsh McLean døde i 1947, hadde hun såpass stor gjeld at diamanten ble solgt for å dekke kreditorenes krav. Kjøperen her var juveler Harry Winston, som hadde diamanten fram til 1958, da den ble solgt til det nasjonale Smithsonian Institution i Washington – der den står utstilt den dag i dag. Og hvor det er mulig å besøke den.

Hvis man tør.

Det skal også nevnes at postmannen som brakte Hope-diamanten fra Winstons butikk i New York til Smithsonian Institution, senere ble alvorlig skadet i en bilulykke – og i tillegg fikk huset sitt nedbrent.

 

tt

Historiske Diamanter: Dresden Green

Dresden Green, eller Den grønne Dresden, er en grønn diamant på hele 41 carat. Grønne diamanter er svært sjeldne, og denne skal i tillegg være fullstendig flawless – altså uten noen uklarheter i det hele tatt.

Dresden Green er også kjent som diamanten som måtte evakueres to ganger:

Under syvårskrigen 1756-1763 måtte den evakuere til den gamle fjellfestningen Königstein sørøst i Dresden.

The Green Valut: Pretiosensaal (Hall of Treasures) i 1904 – ble ødelagt i 1945

Under andre verdenskrig ble Dresden Green, sammen med andre kulturskatter, igjen brakt i sikkerhet i Königstein. Dermed overlevde den grønne diamanten de alliertes bombeangrep, som vi alle vet fullstendig ødela store deler av byen. Da sovjetiske styrker erobret de østlige delene av Tyskland våren 1945, fant de diamanten og tok den med til Moskva. Der var den helt til 1958, da den kom tilbake til Dresden – og der står den utstilt den dag i dag.

Det andre Golden Fleece-ornamentet – Dresden White er diamanten på toppen

Flaksen under de to krigene kan nok komme av den noe uheldige starten den grønne diamanten hadde. Den var nemlig ikke særlig populær, stakkar. Diamanten ble tilbudt til to monarker, uten å bli solgt: først til Kong George (1741-1727) for £10 000, senere til Frederick Augustus I (1694-1753) for £30 000. Når man har i mente at sistnevnte var en mektig smykkesamler, med et eget hvelv for sine edelstener, er dette meget mystisk.

Frederick Augustus II (1733-1763), også kjent som August II der Starke, ble imidlertid steinens eier, etter å ha kjøpt den av en nederlandsk kjøpmann i 1741 ved Leipzig Fair. Prisen skal ha vært rundt 400 000 Prøyssiske thaler. Frederick Augustus II satte Dresden Green inn i sin Golden Fleece-dekorasjon, senere også sammen med Dresden White, en 49,71ct-diamant. I 1768 ble dekorasjonen demontert, og Dresden Green ble satt inn i et ornament på en hattenål.

Denne hattenålen eksisterer den dag i dag.

Dresden Green slik den ser ut i dag

De gangene hattenålen ikke var i bruk, lå den oppbevart i hvelvet Green Valut (Grünes Gewölbe) – det samme hvelvet som nevnt ovenfor. The Green Valut finnes i vestre del av Dresden Castle, og fungerer i dag som museum. Her ligger fortsatt Dresden Green, sammen med en stor smykkesamling, og der har den ligget hele tiden, med unntak av tiden da den lå i sikkerhet i Köningstein, da den ble oppbevart i Moskva – og i 2000 da den tok seg en tur over havet og var utstilt hos Harry Winston Jewelers på 5th Avenue i New York, og på The Smithsonian Institution i Washington DC, der den var utstilt i Harry Winston-paviljongen sammen med Hope-diamanten (som jeg sikkert kommer til å skrive om senere). 

Diamanter er ikke bare diamanter: De får deg også til å skrive rekordlange setninger.

 

tt

Fun facts om diamanter

  • Diamanten er høyt verdsatt for sin skjønnhet og styrke
  • Lucy er galaksens største diamant, og denne har forskere funnet hele 50 lysår fra jorden. Denne er på 10 milliarder billioner billioner carat
  • …og den er faktisk oppkalt etter Beatles-sangen Lucy in the sky with diamonds

    Lucy in the sky with diamonds

  • Ordet Diamant kommer fra det greske ordet «Adamas», og dette betyr «uovervinnelig» og «uforgjengelig»
  • I 1477 ga erkehertug av Østerrike en diamant til Maria av Burgund. Dette er den tidligste registrerte hendelsen av typen «mann gir kvinne diamant»
  • Når man utvinner diamanter må man regne med å flytte 250 tonn masse per carat diamant av smykkekvalitet
  • Én diamant på to carat er verdt mer enn dobbelt så mye som to diamanter på én carat hver
  • I gjennomsnitt vil hver upolerte diamant miste 50 % av sin opprinnelige vekt i løpet av skjæring og polering
  • 80 prosent av verdens diamanter er ikke egnet for smykker…
  • …og de aller fleste diamanter benyttes i dag til forskjellige formål i industrien
  • Dette er antakelig også det mennesket brukte diamantene til før i tiden også – før de ble sett på som gjeve smykker
  • I tradisjonell hinduisme unngår man diamanter med uklarheter  - det betyr nemlig uflaks
  • I middelalderen ble det antatt at diamantens hardhet bare ville brytes dersom diamanten var innsmurt med fersk geiteblod
  • Diamanten er det hardeste naturskapte mineralet som finnes, og er 58 ganger så hardt som korund (safir og rubin)
  • Det var først på 1400-tallet folk oppdaget at den eneste måten å kutte diamanter på, faktisk var ved hjelp av andre diamanter
  • 25 prosent av Israels eksportinntekter kommer fra diamantsalg
  • Du kan knuse en diamant med hammer, men du kan aldri lage en ripe i den (bortsett fra med en annen diamant)

  • De gamle grekerne trodde at diamanter var stjerner som var falt ned på jorden
  • I India jobber ca 750 000 mennesker i diamantindustrien

tt

Historiske diamanter: Koh-i-Noor

Koh-i-noor er en diamant på hele 106 carat. 106 carat er ganske gedigent, men det er ingenting i forhold til hva den opprinnelige størrelsen var – nemlig 186 carat! Koh-i-Noor er persisk og betyr «Fjell av lys» eller «Det skinnende fjell».

Myten sier at den som eide Koh-i-noor hersket over hele verden. Ingen vet riktig hvor steinen oppsto første gang, men det har blitt hevdet at den stammer fra før Kristus. De første indikasjonene på dens eksistens er fra 1304, da den indiske Rajah av Malwa eide steinen. Senere skal Mogul Babur ha vært eier av steinen – han nevner den i sine memoarer. Mogulene hadde diamanten helt til 1739, da Nadir Shah av Persia, en maktsyk mann som tidligere hadde vært slave, tok over diamanten. Hvordan han fikk til dette, strides de lærde om, men det er to historier som går igjen:

Den ene er at han fikk diamanten av keiser Mohammed Shah, etterfølgeren av de engang allmektige modulene; en alkoholisert og dameglad fyr, mot at Nadir ikke skulle ta livet av ham og hans kone.

Den andre historien, og denne er den mest fortalte, er at Nadir Shah foreslo et bytte av turbaner, etter å ha hørt rykter om at Mohammed Shah gjemte diamanten i turbanen. På denne tiden var det respektløst å ikke si ja til en slik byttehandel, som skulle være tegn på broderskap og evig vennskap, så moguletterfølgeren hadde dessverre ikke noe valg.

Da keiseren av Persia senere denne kvelden utfoldet turbanen og fant diamanten, skal han ha utbrutt «Koh-i-Noor» – og dermed var diamanten døpt.

Ranjit Singh – Lion of the Punjab»

Koh-i-Noor vandret rundt i Østen i lang tid, før den i starten av 1800-tallet havnet hos Maharajaen Ranjit Singh, «Lion of the Punjab». Da han i 1839 lå for døden, bestemte han at Koh-i-Noor skulle doneres til et tempel. Hans yngste sønn, Duleep Singh, ble kronet til konge i 1843, bare fem år gammel. Han ble imidlertid avsatt i 1849, da britene erobret Punjab. Duleep var da elleve år, og ble tatt vare på av Dr. John Login.

Britene fikk da fatt i Koh-i-Noor, og Ranjit Singh sitt dødsønske ble dermed ikke en realitet: Britene ville at Koh-i-Noor skulle gis i gave til Dronning Victoria. Duleep Singh ble utpekt til å overrekke diamanten til dronningen. Grunnen til dette, var at det var strenge regler som sa at gaver kun kunne utveksles mellom likeverdige.

13 år gamle Singh ble dermed satt på et skip til Storbritannia, og diamanten ble overrakt som et tegn på hans anerkjennelse av det britiske overherredømmet.

Diamanten ble delt og slipt for å få en bedre glans, og endte opp i størrelsen den er i nå – 106 carat. Koh-i-Noor ble sammen med 2 000 andre diamanter montert i Dronning Victorias tiara. Senere ble den flyttet derfra til den kronen Dronning Elizabeth (dronningmoren) hadde på seg under kroningen i 1937. Hun bar denne kronen ved spesielle anledninger – den lå også på kisten hennes under begravelsen i 2002.

Sist vi så Koh-i-Noor var i forbindelse med Dronning Elizabeths jubileum tidligere i sommer, og for de som skal til London i løpet av sommeren, er den stilt ut i Buckingham Palace, sammen med resten av kronjuvelene, i forbindelse med jubileet.

Det er flere berømte diamanter i kronjuvelsamlingen til det britiske kongehuset, så dette blir nok ikke siste gangen disse blir nevnt.

Koh-i-Noor i størrelsen den har per i dag: 106 carat

Og for de som lurer på hvordan det gikk med Duleep Singh: Han levde i britisk eksil fram til sin død, og ble en nær venn av Dronning Victoria. Hun skal blant annet ha uttalt at «Those eyes and those teeth are too beautiful» om sin indiske venn. Singh er regnet som den første Sikh i Storbritannia. Han døde i Paris i 1853.

tt

Diamantskolen: De fire C-ene

De fire C-ene er kombinasjonen av fire egenskaper som gjør en diamant til en diamant. Kvaliteten på hver av C-ene er avgjørende for verdien på diamanten, og dermed en viktig pekepinn å ha med seg når man er på diamantjakt.

De fire C-ene står for:

Carat – vekt
Colour – farge
Clarity – klarhet/renhet
Cut – slip

Carat
Vekten (og dermed også størrelsen) måles i carat. En carat tilsvarer 0,2 gram – og jo større diamanten er, jo mer sjelden og desto dyrere er den. En diamant på 1 carat er derfor mer verdt enn to diamanter av lik kvalitet på 0,5 carat til sammen.

Colour
Den vanligste diamantfargen er klar farge, eller rett og slett mangel på farge. Jo klarere en diamant er, jo mer er den verdt. Klare diamanter, som også kalles hvite diamanter, defineres på en skala fra D til Z, der D er den klareste hvithetsgraden – såkalt «usedvanlig hvit». Jo lenger ned på denne skalaen man går, jo gulere er diamanten; kvalitet Z kalles «tonet».

Top Wesselton brukes av Tesori Diamanter

Gulskjæret i diamanter kommer av at diamanten, som er av ren karbon, inneholder ørsmå bestanddeler av nitrogen. Mer nitrogen betyr mer gulskjær – og det er verdt å nevne det litt artige faktum at dersom gulskjæret går forbi kvalitet Z, altså har mer gulskjær, går diamanten over i en annen kategori, nemlig «fancy», og defineres fra det som en svært sjelden og dyr diamant.

Fargediamanter, eller «fancy» diamanter, finnes også i for eksempel blå, grønn og rød/rosa. Det er blant fargediamantene du finner de dyreste edelstenene, slik som Marsrosa som jeg har skrevet om her. Mens gulfargede diamanter har spor av nitrogen i seg, har blå diamanter spor av grunnstoffet bor. Rosa og røde diamanter skyldes variasjoner av krystallstrukturen.

Clarity
Nesten alle diamanter inneholder rester av ukrystallisert karbon. De fleste av disse partiklene er ikke synlig for det blotte øye. Partiklene kalles inneslutninger, og det er vel åpenbart: jo færre inneslutninger, dess bedre kvalitet på diamanten.

VS1-VS2 brukes hos Tesori Diamanter

 

Cut
Slipet av diamanten er det eneste av de fire C-ene som ikke er bestemt fra naturens side. Det er fagmannen og bare fagmannen som har ansvar for slipingen. Diamanter slipes i henhold til en matematisk formel. Det vanligste slipet for diamanter er briljantslip, og en ferdig briljantslipt diamant har 57 fasetter (flater), og får med det fram det ypperste av briljans og fargespill i diamanten.

Andre klassiske slip er prinsesse, dråpe, navette, baguette og smaragd.

Et dårlig slip kan ha dramatiske konsekvenser for utseendet på en diamant. Dårlig slip betyr dårlig symmetri og tilsvarende dårlig evne til å reflektere lyset. Uten lys og brillianse vil diamanten oppfattes som flat og kjedelig, og gjerne mindre enn den egentlig er. Har du først sett en godt slipt diamant, så vet du virkelig hva brillianse er!

 

tt

 

 

 

Diamantskolen: Oppstandelsen

Jeg har skrevet tidligere om diamantenes opprinnelse, og hvordan de blir til i jordens indre. Det er selvsagt at det er klin umulig for oss å lage kilometerlange gruvesjakter – derfor er det så fint at vi har noe som heter vulkaner.

Vulkanene er nemlig diamantenes heis opp til overflaten. Under vulkaner er det nemlig en gulrotliknende «pipe» som er fylt opp med vulkansk stein, som inneholder fragmenter fra mantelen. I de tilfeller der vulkanens piper er dypere enn 150-200 kilometer, kalles disse pipene kimberlittpiper – og det er kimberlitten som frakter diamantene opp til overflaten.

Kimberlittpipe

Kimberlitt er en svakt magnetisk bergart, og er oppkalt etter gruvestedet Kimberly i Sør Afrika, der det i 1871 ble oppdaget en kjempediamant, som satte startskuddet for den moderne diamanthistorien. Kimberlitten tar også gjerne med seg andre titaniumrike edelsteiner opp til overflaten, slik som granat, spinell og peridot – og funn av disse steinene er ofte en indikator på at det kan finnes diamanter i nærheten.

En annen viktig faktor for å få diamanter opp til overflaten, er hastigheten på vulkanutbruddet. Hastigheten må ligge på 50 til 100 kilometer i timen, hvis ikke vil diamantene bli ødelagt underveis. Går vulkanstrømmen sakte, vil nemlig diamantene bli forvandlet til grafitt.

Når den diamantbærende magmaen har ført diamanten opp til overflaten, vil erosjon, vann og vind føre diamantene med seg til sekundære leiesteder som elvesand og –grus og gamle strandavsetninger. Sekundære leiesteder er å foretrekke, siden de i motsetning til primære leirsteder – selve vulkanpipen, er lette å komme til.

Sekundært leiested

For supernerdene kan det også være interessant å vite at det i et kimberlittfelt i Juina i Brasil har blitt funnet diamanter som ble dannet mer enn 700 kilometer nede i mantelen. Disse såkalte superdype diamantene er mer ettertraktet for forskere enn for gemmologer, da det ligger (godt beskyttet – diamanten er svært motstandsdyktig mot nedbrytning) metallkorn inne i dem, som for gemmologer blir sett på som urenheter. Forskerne, derimot, ser på diamantene som kapsler med innhold som kan gi flere svar enn de hadde drømt om vedrørende jordas indre.

Og dermed er jeg tilbake på mitt mantra:

Diamanter er ikke bare diamanter.

tt