Nyttårsfrieriet

Nyttårsaften er en typisk dag å fri på. Nest etter varme, lange og lyse sommerdager, er nyttårsaften den mest populære forlovelsesdagen. Klisjé? Ja, kanskje. Men hvem har sagt at man skal la være å gjøre fine ting bare fordi det er en klisjé?

Skal du fri på nyttårsaften vet du kanskje allerede hvor dere skal tilbringe kvelden, og dermed hvor du skal stille selve spørsmålet? Skal du og kjæresten din være alene bare dere to, eller skal dere på fest med venner? Skal du fri før festen, i så fall? Og skal du gjøre det klokken tolv, eller før?

Uansett når du skal fri, og om det i det hele tatt skal være på nyttårsaften (julaften med en spesiell pakke under treet, eller romjul og peis, er jo også gode slagere), så har jeg surfa på verdensveven og funnet noen generelle friertips:

  • Inviter kjæresten din på en treretters hjemmelaget middag. Til dessert serverer du is der du skriver spørsmålet ditt med sjokoladesaus over.
  • Er dere invitert over på middag på nyttårsaften, spør verten for festen om du kan få holde takk for maten-talen. Under talen, kanskje mens du snakker om forventningene for året som kommer, spør du din kjære om hånden hennes/hans.
  • Fortell hverandre om nyttårsforsettene deres – la et kommende giftemål være et av dine.
  • Sett ringen på fingeren hennes mens hun sover, og vekk henne med frokost og roser på senga. Frieriet finner sted når hun er våken nok til å oppdage ringen på fingeren.
  • Bruker hun smykker – og ringer – på daglig basis? Legg frierringen sammen med de andre smykkene hennes, og vær tilstede når hun skal ta på seg hverdagssmykkene om morgenen.
  • Er du ute etter å sette en støkk i kjæresten din? Legg fram en konvolutt med navnet til kjæresten din på, slik at det er det første han/hun ser når han/hun kommer inn døra. Ikke røp at du er hjemme, men gjem deg et sted der du kan se reaksjonen av brevet. I brevet står det selvfølgelig ikke at du har flyttet langt, langt av sted – men at du elsker kjæresten din, og hvor du ydmykt spør om dere skal gifte dere.
  • Stjel kameraet til kjæresten din, og skriv seks lapper med tekstene «vil», «du», «gifte», «deg», «med» og «meg» – og ta et bilde av hver lapp. Finn på en unnskyldning til hvorfor dere skal kikke gjennom bildene på kameraet sammen.
  • Lag et album til kjæresten din fra for eksempel deres siste ferietur. På den siste siden i albumet skriver du spørsmålet ditt.
  • Kjør en runde med hangman! Løsningen er selvfølgelig «vil du gifte deg med meg».


Har du noen gode friertips du vil dele? Skriv dem ned i kommentarfeltet under, davel!

 

tt

Ekteskapets historie

Hvorfor gifter vi oss egentlig? Hva er det som gir oss denne lysten til å leve sammen i ekteskap – i 2012? Jeg har ikke svaret. Det er i hvert fall en romantisk luv over denne i utgangspunktet nokså uromantiske skikken. Her er i hvert fall det historiske aspektet:

Eller, hele historien kan jeg dessverre ikke fortelle, for ekteskap har vært en institusjon i flere tusen år. Ekteskapet og normene rundt det har forandret seg veldig mye i løpet av disse årene. I det nye testamentet kan man f.eks. lese at verken Paulus eller Jesus forbød flerkoneri, og i norrøne Norge hadde mektige menn gjerne flere koner (friller). Harald Hårfagre (ca. 848–933), for eksempel, var kjent for å ha svært mange friller. Frillene hadde en status som noe midt mellom elskerinne og «ekstrakone». De var ikke slaver eller såkalte haremskvinner, men ofte ressurssterke personer fra samme sosiale klasse som mannen. Barn av friller kunne faktisk ha samme arverett etter faren som «ektefødte» barn. I norsk historie fins det også flere eksempler på at frillebarn ble konger.

 

Før 1900-tallet
Den første nedskrevne loven om ekteskap i Norge er Gulatingsloven fra ca. 1260. Her blir giftemål primært omtalt som kvinnekaup – altså konehandel; en forhandling mellom familier (menn).

kontraktinngåelse aka giftemål

Fram til middelalderen kunne man i prinsippet gifte seg hvor som helst, og hvordan man ville, siden ekteskapet kun ble sett på som en juridisk avtale mellom mann og kone (eller deres familier, altså). Ekteskap var oftere basert på praktiske og økonomiske grunner enn av kjærlighet.

I løpet av middelalderen ble imidlertid kirken mer og mer involvert, og de tok etter hvert over det seremonielle – og ikke minst kontrollen over menneskenes samliv. Kristendommen ble innført i Norge i 1030, og etter kristendommens inntog ble det mer og mer vanlig med kirkelig vigsel. Med kirken kom også monogamiet i større grad, og det ble forbudt med sex utenfor ekteskapet.

Reformasjonen kom til Norge i 1536, og i 1589 ble det gjort til vilkår at ekteskap var gyldig stiftet i kirken.

Martin Luther – reformasjonens mann

Reformasjonen bidro også til du i deler av Norge kunne straffeforfølges dersom du brøt dine ekteskapelige plikter/hadde sex utenfor ekteskapet. Plutselig kunne man bli straffet med gapestokk eller fengsel – eller i beste fall bot. Her ble menn og kvinner straffet på lik linje, men dersom det ble barn av de utenomekteskapelige hurlumheiene, var det kvinnen som måtte leve med dette barnet – og da også høyst sannsynlig bli utstøtt av det gode selskap. Andelen barne- og fosterdrap var av den grunn dessverre meget høy på 1600- og 1700-tallet.

Opplysningstiden bidro «heldigvis» til at det i 1763 ble pålagt for fedre å betale for «uekte» barn. Det var imidlertid ingen ordning på det, så det hjalp dessverre svært få mødre.
Snaue hundre år etter reformasjonen, i 1687, kom kong Christian Vs Norske Lov, som fastsatte vilkårene for ekteskapsinngåelse. Denne loven var gjeldende fram til vi fikk vår egen lov i 1918.

Fra slutten av 1700-tallet/begynnelsen av 1800-tallet kom lidenskap på moten, og «allianseekteskap» ble mer vanlig. Det gikk altså an å velge make i større grad enn tidligere. Økonomi og klasse var imidlertid en viktigere faktor enn kjærlighet, og ekteskapet var fortsatt en kontrakt mellom menn; kvinnen ble sjelden hørt med mindre hun ville det samme som faren sin.

Brudeferden i Hardanger av Tidemand og Gude. Romantisk og flott, men dette er mest sannsynlig også et allianseekteskap.

 

1900-tallet og fram til i dag
1900-tallet har satt standarden for ekteskapsformen slik vi kjenner den i dag. Mye av moralsynet vi har i Norge i dag, ble også formet i denne perioden. Stemmeretten ble innført etter hvert for begge kjønn, og selvstendighet ble sakte men sikkert mer akseptert og verdsatt. Ekteskap basert på kjærlighet ble litt mer normalt, og fenomenet dating gjorde sitt inntog på 1920-tallet.

Fram til 1960 var de fleste i Norge bundet til nærmiljøet, og man tok i større grad til takke med «nabogutten». Siden økonomien også var nokså vanskelig på denne tiden, var det tryggeste man kunne gjøre å gifte seg – og forbli gift av økonomiske årsaker og av hensyn til barna. Fortsatt spilte økonomi og fornuft til dels en større rolle enn kjærlighet.

På 1960- og 70-tallet ble sex før ekteskap og samboerskap mer vanlig. Kommunikasjonsformene ble også ytterligere utviklet, med TV, radio og bil, og dette sammen med at økonomien ble sterkere, gjorde folk friere til å reise rundt i landet og i verden for å blant annet utdanne seg, jobbe – eller finne en make. Kjærlighet mellom homofile og lesbiske ble i tillegg bittelitt mer akseptert, og samtidig som den nye ekteskapsloven kom i 1972 (endret for første gang siden 1918), der blant annet samboerskap ble tillatt, ble også forbudet mot homofili avskaffet.

I 1993 kom partnerskapsloven, som en parallell til ekteskapsloven, en lov som likestilte lesbiske og homofile par med heterofile, gifte par når det kom til arv, formueforhold, skatt og forsikring. Felles ekteskapslov, som likestiller heterofile, homofile og lesbiske, fikk vi ikke før i 2009. Kirken har imidlertid ikke akseptert dette, og lar ikke homofile og lesbiske få gifte seg i kirken.

Ifølge SSB lever 67 prosent av den norske befolkning i samliv per 2011. Ett av fire par er samboere, mens resten er gifte. Ulempen med samboerskap versus det å være gift, er at det aldri har blitt innført noen lov for denne boformen. Samboere oppfordres til å inngå juridiske kontrakter, men ifølge DNB og Ispos MMI, har kun en av fem samboerpar skrevet samboeravtale, mens kun 13 prosent har skrevet testament. Gjør man alt riktig, vil man som samboer kunne få like rettigheter som gifte.

Det er ulike grunner til hvorfor man gifter seg anno 2012. For noen er det religion, for andre er det tradisjon – og for andre igjen er det kanskje en blanding av disse. En markering av at du har truffet den du elsker, er det i hvert fall i de fleste tilfellene.

Og en ting er i hvert fall sikkert: I 2012 har vi mer valgfrihet enn noen sinne. Om man velger å gifte seg eller ikke, er opp til hver enkelt, men hvis du skal gifte deg, vet du i hvert fall hvor du finner forlovelsesringer, gifteringer - og gaver :-)

tt

Terje har konvertert til Breuning!

Terje er nok ganske lett påvirkelig. I hvert fall når det gjelder ringer og annet bling.

For et par uker siden fikk vi nemlig inn et kjempesortiment med ringer fra Breuning, og i går kom Fedex med en egen pakke til Terje. Og vips: hans gamle trauste giftering er nå blitt byttet ut med en flott og skinnende Breuning-ring.

Følg pila. Fin, sant?

Terje sier at ringene fra Breuning er ekstra slitesterke, og at de holder seg fine lenger på grunn av forbedret metallegering. Ikke minst er de veldig, veldig pene – også er de perfekte for de som vil ha gifteringer litt utenom det aller vanligste.

 


Du finner ringen til Terje både med og uten diamanter – på tesori.no.

 

tt