Diamantskolen: I begynnelsen var dypet

Jeg var så vidt inne på det i innlegget om hjemmelagde diamanter og Mythbusters: Diamanter er et naturens underverk, og det skal ekstremt trykk til, i tillegg til mange, mange år, før underverket åpenbarer seg og kan puttes på et smykke.

Og bare for å si det med én gang: Alle diamanter er allerede laget. Det tilkommer ikke «nye» diamanter. Diamanter er nemlig en krystallisert form av rent karbon, og dette karbonet «forvandles» til diamanter i løpet av en prosess som tar fra én til 3,3 milliarder år (dvs. 25-50 % av jordens levetid). Forvandlingen skjer selvfølgelig kun under perfekte vekstforhold: trykket i jorda må ligge på rundt 45 millioner kPA (kilopascal), og være stabilt over lengre tid. Temperaturen skal i tillegg ligge på mellom 900 og 1300 °C.

Sammenhengen mellom trykk og temperatur er ekstremt viktig, og har alt å si for at en diamant blir en diamant, og ikke grafitt (også kalt bly – altså det vi har i blyanten).

Dette spesielle groforholdet, med perfekt trykk og temperatur, finnes kun på ett sted på vår klode, nemlig i Litosfæren, mellom jordskorpen og det øvre laget av mantelen, under kontinentalplatene.

Man regner med at diamantene skapes på 150-200 kilometers dybde. De perfekte forholdene for en diamant, finnes i bergartene peridotitt eller eklogitt i områder av Litosfæren der man finner såkalte kratoner; en urgammel og stabil del av en kontinentalskorpe som har overlevd sammenslåingen og splittingen av kontinenter og superkontinenter i over 500 millioner år. Kratoner er antakelig over 2 milliarder år gamle.

Begrepet kraton stammer fra den tyske geologen L. Kober, som i 1921 lanserte begrepet «Kratogen» sammensatt av kratos og orogen, altså «stabilt fjell». Senere ble benevnelsen forkortet til «kraton».

I neste del av Diamantskolen skal vi ta for oss diamantenes ferd opp mot overflaten. Det gleder vi oss til, gjør vi ikke?

God siste maidag!

tt